Berlin Det tyske helsevesenet er dyrere enn i de fleste EU-land. Til tross for høye kostnader, bak Norge, oppnår Tyskland kun gjennomsnittlige helseresultater, viser rapporten som nylig ble presentert for EU-kommisjonens representasjon i Berlin. Helsetilstand i EU: helsesystemer i Tyskland og EU.

Denne beskriver generelle helsetrender og sammenligner systemene i de 28 medlemslandene samt Norge og Island. Analysen viser tydelig at gjennomsnittlig levealder for tyskere (81,1 år) er lavere enn for de fleste vesteuropeiske land. Leder er Spania med 83,4 år, fulgt av Italia (83,1), Frankrike og Norge (hver 82,7).

Denne forskjellen er sterkt påvirket av uttalt risikoatferd. Selv om andelen røykere er lavere enn i andre land, er overdreven alkoholforbruk betydelig mer vanlig blant tyske voksne (33 %) enn EU-gjennomsnittet (20 %). Risikoatferd er blant annet knyttet til folks økonomiske situasjon og fører til et betydelig inntektsrelatert helsegap sammenlignet med EU.

Rapporten lister også opp dødsårsaker som kan unngås gjennom forebygging. Antall dødsfall av disse årsakene har holdt seg stabilt i Tyskland siden 2011, mens det har gått ned i mange andre EU-land. I 2016 kunne Tyskland ha unngått 158 ​​dødsfall per 100 000 innbyggere med effektive tiltak. Dette tallet er sammenlignbart med det europeiske gjennomsnittet på 161 forebyggbare dødsfall per 100 000 innbyggere, heter det i rapporten. Spesielt fortsetter iskemisk hjertesykdom å være betydelig høyere i Tyskland enn i sørlige EU-land som Spania eller Italia.

For 2016 identifiserer rapporten 87 såkalte behandlingsbare dødsårsaker i Tyskland som kan unngås med raske og effektive tiltak. Også her ligger Tyskland innenfor EU-gjennomsnittet (93 behandlingsbare dødsårsaker). Imidlertid er denne frekvensen lavere i nesten alle andre vesteuropeiske land, for eksempel på Island og Norge med 62, i Frankrike med 63 slike dødsårsaker som lungebetennelse.

Unngåelige sykehusopphold

Samtidig viser rapporten at Tyskland har flere leger per innbygger enn gjennomsnittet i EU: 4,3 per 1000 innbyggere i Tyskland, mot 3,6 per 1000 innbyggere i EU-gjennomsnittet. Det er også tolv helsearbeidere per 1 000 innbyggere, betydelig flere enn i de europeiske nabolandene (8,5 helsearbeidere per 1 000 innbyggere).

Spesielt antall personer som jobber på sykehus har økt siden innføringen av diagnostikkrelatert flattakstsystem (DRG) i 2004. Samtidig har det vært en nedgang i antall pleiepersonell. Det er også flere leger i poliklinisk behandling, selv om andelen allmennleger har gått ned siden årtusenskiftet (25 prosent under EU-gjennomsnittet i 2016).

Tyske sykehus har også i årevis hatt det høyeste antallet senger per innbygger i EU og derfor færre ansatte per seng, fortsetter rapporten. Dette representerer åtte senger per 1000 innbyggere i Tyskland i 2017, mens gjennomsnittet for hele EU var fem senger per 1000 innbyggere.

Sykehussenger er stabile på rundt 80 prosent kapasitet, og ifølge statistikk er liggetiden i Tyskland én dag lenger enn gjennomsnittet. Antall senger går ned hvert år. Denne trenden var allerede i gang før introduksjonen av case-baserte pakker, kommenterte Wilm Quentin, forskningsassistent ved TU Berlin.

Unngåelige sykehusinnleggelser er mer vanlig i Tyskland enn i de fleste andre EU-land, ifølge rapporten. Antallet sykehusutskrivninger økte også med 14 prosentpoeng mellom 2000 og 2016, noe som motvirker den europeiske trenden. I hvilken grad denne utviklingen er knyttet til DRG-systemet er ikke en del av denne rapporten, ifølge EU-kommisjonen.

Europeiske trender og økende effektivitet

Vaksineskepsis og en rimelig og bærekraftig forsyning av medisiner ble nevnt som trender i hele EU, som tyske politikere allerede tar tak i. Ifølge rapporten er kompetansefordelingen mellom sykepleieryrker ennå ikke gjennomført nasjonalt.

I tillegg er det nødvendig med målrettet tilsyn og kontroll med digitalisering. Forskere etterlyser også mer data om tilgang til helsetjenester, siden det ikke er noen systematisk og integrert vurdering på tvers av ulike sektorer i helsesystemet. Selv om autonome organer ville sikre informerte beslutninger, ville de oppmuntre til den fragmenterte strukturen.

Forskere ser økonomiske utfordringer i fremtiden, spesielt med den aldrende arbeidsstyrken og finansieringen av langtidspleie. Det er fortsatt rom for å effektivisere, blant annet ved å flytte tidligere sykehusbaserte tjenester til poliklinisk sektor og gjøre innsparinger ved kjøp av medisiner og medisinsk utstyr. Forfatterne konkluderte også med at Tyskland kunne øke effektiviteten i helsesystemet sitt ved å styrke helsefremmende og forebyggende arbeid ytterligere.

De nasjonale profilene for helsesystemer i EUs medlemsland publiseres hvert annet år og er et resultat av et samarbeid mellom OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling og European Systems Observatory og helsepolitikk. Ifølge EU-kommisjonen har rapportene som mål å gi nøytral komparativ informasjon og dermed bidra til transnasjonale utvekslinger. © jff/aerzteblatt.de