Norges DNB ASA sier imidlertid at disse rangeringene overser det faktum at å skyve ut alle selskaper som i dag ikke anses som grønne, kan til slutt skade miljøet.

«Vår idé er at vi finansierer norsk næringsliv», sa Kjerstin Braathen, administrerende direktør i Oslo-baserte DNB, i et intervju. Det viktigste er å legge forholdene til rette for at bedrifter kan «bytte» fra fossilt brensel til økologiske, bemerket hun.

Med rundt en femtedel av Norges økonomi direkte knyttet til olje- og gassindustrien (med resten indirekte berørt), er det ingen overraskelse at landets største långiver ikke har klart å oppfylle de samme bærekraftsstandardene som andre banker i regionen.

Dilemmaet DNB står overfor ligger i debatten om hvordan man best kan forsvare miljø-, sosial- og styringsmålene (ESG): ved å ekskludere alle forurensere, eller ved å beholde dem og prøve å drive intern endring?

En rapport utgitt denne måneden pekte ut DNB som långiveren som gir mer økonomisk støtte til miljøskadelige bransjer enn noen annen storbank i Norden.
Til tross for Paris-avtalen har de ti største nordiske bankene allerede gitt 67,3 milliarder. dollar i kreditter til selskaper og prosjekter innen kull-, olje- og gassindustrien, viser 1. februar. en felles utgivelse av BankTrack, Profundo, Fair Finance Guide Norway, Fair Finance Guide Sweden, Oxfam IBIS og ActionAid Denmark.

DNB ga mest kreditter til forurensere (20 milliarder dollar), etterfulgt av SEB (17 milliarder dollar) og Nordea (15 milliarder dollar).

Men Braathen sier firmaer som Equinor ASA (Norges største oljeprodusent) og andre industriaktører har lagt frem «ambisiøse planer» når det gjelder bærekraft.

DNB har lånt ut til ESG-formål «de siste par årene», sier Braathen: «I forretningsbank har vi integrert bærekraft i alle våre bransje- og sektorstrategier.»

Men «en stor del» av DNBs ESG-strategi er «å påvirke kundene og hjelpe dem i overgangen». [prie ekologiškų išteklių]», sier hun. Og det betyr «stille krav til deres fremtidige utvikling».

Braathen bemerker at han allerede har sett en endring – spesielt de siste 12 månedene, ettersom bedriftskunder er «nå villige til å be om råd fra oss når de prøver å finansiere en planlagt overgang».

«Det er en kombinasjon av push og pull,» sier Braathen. «Vi har også satt visse strenge grenser og regler.»

Selskaper som «ikke har planer eller ideer om å endre noe på dette området» vil møte en verden der de «ikke vil få midler i dag», sier hun.