Norges Bank Investment Management ekskluderte APSEZ, med henvisning til en anbefaling 21. november fra dets etiske styre. Dette gjør APSEZ til det 16. indiske selskapet som ble ekskludert fra det suverene formuesfondet, som hadde 1,63 billioner dollar i forvaltningskapital per 31. mars 2024.

«Styret i Norges Bank har besluttet å utelukke selskapet Adani Ports and Special Economic Zone Ltd på grunn av en uakseptabel risiko for at selskapet bidrar til alvorlige krenkelser av rettighetene til enkeltpersoner i krigs- eller konfliktsituasjoner, se atferdsbaserte kriteriet i retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland, sier Norges i en melding. «Selskapet har vært under observasjon siden mars 2022, men denne observasjonen avsluttes nå i lys av eksklusjonsvedtaket.»

En fjerdedel av Indias totale lastevolum håndteres av APSEZ, som har totalt 14 havner, inkludert i Israel, Australia og Sri Lanka.

«APSEZ har vært under overvåking siden mars 2022 på grunn av sin forretningsforbindelse med de væpnede styrkene i Myanmar i utviklingen av Ahlon International Port Terminal i Yangon,» sa Etikkrådets panel, som anbefaler Norges hvilke selskaper som bør inkluderes i eksklusjonslisten.

«APSEZ hadde annonsert at de ville trekke seg fra virksomheten i Myanmar. På grunn av usikkerhet om og når dette ville være mulig, anbefalte rådet at selskapet ble satt under observasjon,» heter det.

Ved utgangen av desember 2023 eide Norges 0,24 % av APSEZ. Milliardær Gautam Adani, selskapets grunnlegger, eide 65,89 % av APSEZ, som hadde en markedsverdi på ₹2 904 840 000 Crore (per 16. mai). Norges eier også 0,17 % av Adani Green Energy og 0,12 % av Adani Total Gas Ltd.

«Rådet revurderte selskapet etter avsløringer om at APSEZ solgte sine havnerelaterte aktiviteter i Myanmar til Solar Energy Ltd i mai 2023. Det er ingen informasjon om kjøperen og APSEZ har uttalt at de ikke kan dele slik informasjon på grunn av konfidensialitetsgrunner.

Rådet understreker det faktum at selskapet ikke har bidratt til avklaringen av saken, at det ikke kan finnes ytterligere informasjon om selskapet som angivelig kjøpte APSEZs virksomhet i Myanmar og at APSEZs revisor ikke har tilstrekkelig informasjon tilgjengelig for å avgjøre om Salg til Solenergi var en transaksjon mellom nærstående parter. Denne mangelen på informasjon betyr at rådet ikke kan avgjøre om APSEZ har koblinger til det aktuelle selskapet. «I en situasjon der ekstremt alvorlige normbrudd finner sted, utgjør dette en uakseptabel risiko for at SPUs investeringer i APSEZ kan bryte deres etiske retningslinjer», la Ethics-panelet til.

Investorer ignorerte beslutningen og aksjene i APSEZ steg 0,56 % for å stenge kl ₹1344,75 på torsdag.

«Investoraktivisme får selskaper til å endre atferd,» sa Sharmila Gopinath, India-ekspertrådgiver ved Asian Corporate Governance Association.

«Norges, verdens største suverene formuesfond, må ha tenkt lenge og hardt før vi kom til denne avgjørelsen. Norges sier, enkelt sagt, pengene mine kan snakke og jeg vil ikke gi bort pengene mine hvis et selskap ikke gjør eller praktiserer miljøvennlig virksomhetsstyring holder Men vær så snill å forstå at statlige formuesfond ikke forventer at selskaper vil endre seg på kort sikt, si om 5-10 år, måten disse selskapene driver forretninger på «Jeg tror at beslutninger fra statsstøttede Norges også vil oppmuntre andre pensjonsfond og store institusjonelle investorer bør vurdere sine ESG-verdier før de investerer.»

Norges eier 1,5 prosent av verdens børsnoterte selskaper og eierandeler i drøyt 300 indiske selskaper, ifølge en analyse fra Mint. Det er for tiden 192 selskaper på eksklusjonslisten, hvorav 16 er fra India.

Norsk lov forbyr fondet å investere i selskaper som produserer tobakk, kull og atomvåpen. Av denne grunn var ITC Ltd det første selskapet som ble ekskludert fra Norges i 2010. Gjennom årene har syv andre offentlige selskaper, inkludert Gujarat Mineral Development Corp Ltd, NTPC og Coal India Ltd, blitt ekskludert fra fondet. Bharat Electronics Ltds teknologi og militære sluttbruksvirksomhet førte til at Norges konkluderte med at de ikke vil investere i selskapet.

– Salg av våpen til stater i væpnet konflikt der våpnene brukes på en måte som utgjør et brudd på de internasjonale reglene for gjennomføring av fiendtligheter, begrunnet Norges da de fjernet BEL i januar i fjor. Da Norges sperret Gail India Ltd, et annet offentlig selskap, i april i fjor, siterte Norges «alvorlige brudd på individuelle rettigheter i situasjoner med krig eller konflikt».