Hvilken innflytelse har våre partnerskap på risikoen for demens? Forskere har sett på dette spørsmålet – og kommet med noen overraskelser.
Gift, oppdra barn og fortsatt bor med samme person selv i alderdommen? Det som kan virke tett eller kjedelig for mange mennesker, har store psykiske fordeler.
Alle som har vært gift i mange år uten avbrudd midt i livet, har lavere risiko for å utvikle demens i alderdommen. Det har forskere fra Folkehelseinstituttet (FHI/FHI) oppdaget.
For studien deres observerte forskerne personer i alderen 44 til 68 år og sporet deres sivilstatus over en periode på 24 år. Dette tillot dem senere å analysere hvilken innflytelse forholdsstatus har på demensrisiko når vi blir eldre. Det ble funnet at personer som var kontinuerlig gift gjennom hele studieperioden hadde den laveste forekomsten av demens. Den høyeste andelen ble funnet blant skilte og enslige.
– Hva som er årsaken til demens er fortsatt et mysterium. Vår studie viser at ekteskap og lavere risiko for demens henger sammen, men vi vet ikke hvorfor, sier nevrolog Asta Håberg til Norsk SciTech News.
Det som til og med overrasket forskerne
Teorien om at langvarige par tar bedre vare på helsen er ikke bekreftet. De rundt 150 000 studiedeltakerne ga medisinsk relevant informasjon om deres blodtrykk, psykiske problemer, overvekt, diabetes, fysisk form og om de var røykere. – Vi trodde det var en sammenheng her, men ingen viste det, sier Håberg.
Når det kom til temaet avkom, hadde forskerne nok en overraskelse. Dataene som ble innhentet viste at det å ha unge mennesker utgjør en stor forskjell. Ifølge denne reduseres risikoen for demens med 60 prosent dersom man får barn.
Å oppdra barn stimulerer hjernen
Håberg: «Noen kolleger har antatt at det å oppdra barn holder deg mer kognitivt engasjert. For eksempel samhandler du mer med andre mennesker og deltar i aktiviteter du ellers ikke ville gjort. Dette stimulerer hjernen og på denne måten utvikler mennesker en slags kognitiv reserve. »
Denne reserven er imidlertid ikke synlig. «Det er ikke strukturelt og dukker ikke opp på en MR eller når du åpner hjernen,» sier Håberg. Dette er en del av «demensens hemmelighet». Forskere fra den norske studien håper at mengden data som samles inn vil gi enda flere svar i årene som kommer og endelig bidra til å løse demensgåten.
