I vår tiårsserie «Hvor var du?» vi ser tilbake på de største nyhetshendelsene på 1910-tallet. Jaap van Deurzen ser tilbake på Anders Behring Breiviks angrep i Oslo og på Utøya.

Naturkatastrofer er uunngåelige, men de to angrepene i Norge trosser all fantasi. I Oslo detonerer Anders Behring Breivik en hjemmelaget gjødselbombe. Åtte mennesker dør. Nordmannen skjøt da 69 mennesker og drepte på Utøya.

Alle ofrene på øya tilhører ungdomsfløyen i Arbeiderpartiet. Breivik holder sosialdemokratene ansvarlige for tilstrømningen av muslimer til Europa.

Sen vakt

Fredag ​​22. juli 2011 har jeg senvakt. Du starter da i redaksjonen klokken halv tre. De ukentlige «stekte kulene» serveres på fredager rundt klokken fire. Men jeg spiser ikke den dagen. For fra ingensteds kommer en rundt halv fem «hastende nyhetsvarsel» innsiden.

I Oslo har det vært en gigantisk bombeeksplosjon i sentrum. Dette må være et terrorangrep! Hjertet mitt hopper over et slag. Norge og Danmark er stort sett mitt andre hjemland. Jeg bodde der i årevis og snakker språket utmerket.

Hjertet mitt blør. Å nei. Dette kunne ikke ha skjedd i vakre, uskyldige Norge. De første bildene som kommer til redaksjonen viser noe annet. Skadene er enorme. Kaoset komplett. Fly til Oslo er bestilt for meg, dessverre er det kun ett sete igjen. Kameramann Han Pannevis flyr til den norske hovedstaden senere i kveld.

Oslo

I det øyeblikket jeg forlater Schiphol, vet jeg ikke hva annet Breivik har planlagt. Jeg hører først detaljene om massakren på Utøya ved ankomst Oslo. Jeg er lamslått og trist. Dette gjelder barn. 56 av ofrene hans er under 20 år, det yngste offeret er bare fjorten.

Jeg synes ingenting er vanskeligere enn å lage rapporter om barn som har blitt ofre for terror. Det skjærer dypt inn i sjelen min. Dette kunne ha skjedd med mine to sønner!

Gjerningsmannen Anders Behring Breivik, som holdes ansvarlig for de 77 dødsfallene, er pågrepet. Han tilstår, men anser seg selv som uskyldig. Faktisk mener han å ha gjort nordmennene en tjeneste ved å kvitte seg med en gruppe fremtidige sosialdemokratiske politikere.

Hvor var du?

Slutten av 1910-tallet, slutten av tiåret. Hos RTL Nyheter ser vi tilbake på de siste ti årene i en serie på ti historier. Våre reportere og korrespondenter beskriver dagen deres, forteller deg historiene deres om den ene bisarre dagen i livet deres. De var der, husker du hvor du var?

Blomsterjenta

Når jeg går inn på Stortorvet etter å ha kommet til Oslo, vet jeg ikke hva jeg ser. Et gigantisk hav av blomster vokser foran døren til katedralen fra det syttende århundre. Jeg ser «blomsterjenta», en ungdom på rundt sytten. Det lange blonde håret hennes ligger i en luftig, flettet krans rundt hodet hennes. Hun er bøyd på knærne blant blomstene.

Munnen hennes er vidåpen, men hun lager ingen lyd. Hun ser ut til å være legemliggjørelsen av det berømte maleriet: Skriget, (Skriket) av den norske maleren Edvard Munch. Så hører jeg hennes skingrende skrik av fortvilelse, det går rett gjennom marg og bein. Tårene triller nedover kinnene mine. Blomsterjenta vil alltid forbli et ikon for meg i dette vanvittige dramaet.

Kameramann Han Pannevis og jeg produserer den ene hjerteskjærende rapporten etter den andre. Vi snakker med ofre, foreldre, redningsarbeidere og øyenvitner og føler oss til tider som voyører som snylter på andres ulykke. Men det er også en nyhet.

Rettssaken

Rettssaken mot Breivik starter i Oslo mandag morgen 16. april 2012. Han og jeg skal tilbake til Norge. Ifølge eksperter har Breivik en narsissistisk lidelse, men han er ansvarlig.

Nordmennene har lært av terrorangrepene i London og Madrid. Der forble ofrene anonyme. Skandinavene bestemmer seg for å behandle hvert drap individuelt, inkludert de grusomme detaljene:

«Kulen gikk inn i hodet hennes gjennom venstre øre og gikk ut av hodeskallen på høyre bakside.» Og det i syttisju versjoner. Frysninger renner nedover ryggraden min.

Nødmelding fra 2011

Det mest smertefulle øyeblikket er når aktor spiller av et nødanrop registrert av politiet 22. juli 2011:

«Politiets nødsentral.» «Hei, det avfyres skudd på Utøya», sier en jente med skjelvende stemme. Barnet heter Renate, hun gjemmer seg på toalettet i en bygning på øya. «Det går skudd hele tiden. Alle har panikk. Han er her inne.»

Jeg kjenner frykten hennes. Uten at jeg merker det, faller en tåre nedover kinnet mitt. Han ser overrasket på meg, han snakker ikke norsk. Plutselig høres et skrik. Vi hører skudd. Vi lever i blodbadet som Breivik forårsaker. Tretten mennesker dør på den tiden. Breivik ser på hendene under lydfragmentet og forblir urørlig.

Mareritt

Rapportene vi lager i Norge skjærer dypt. Vel hjemme får jeg forferdelige mareritt. Det er første gang i min lange karriere at jeg har opplevd dette. I drømmen er jeg innelåst på en celle med Breivik. Han fortalte meg at han vil halshugge meg hvis jeg sovner.

Jeg våkner hver natt og skriker og er gjennomvåt av svette. Marerittene varer i mer enn en uke. Gradvis forsvinner de vonde drømmene. Det fungerer. Jeg satte Breivik ut av hodet.

Dommen

24. august 2012 ble Anders Behring Breivik dømt til 21 års fengsel. Det er den høyeste straffen du kan få i Norge. Når han hører dommen dukker det opp et bredt smil om munnen. Han har blitt en martyr for den «gode sak».

Så lenge han er en fare for samfunnet, kan forvaringen forlenges med fem år. I prinsippet kunne han tilbringe livstid i fengsel. «Bra!», mumler jeg mens jeg skriver dette stykket, og svelger en klump.