Britiske fiskere er ivrige etter å få tilgang til norske farvann
Storbritannia har signert en handelsavtale etter Brexit med Norge, Island og Liechtenstein, kunngjorde regjeringen.
Avtalen vil øke handelen mellom de fire ikke-EU-landene betydelig, som allerede er verdt 21,6 milliarder pund, sa den britiske ministeren Liz Truss.
Hun hevdet det ville øke sektorer som den digitale sektoren og kutte toll på britiske landbruksprodukter som ost og kjøtt.
Storbritannia er Norges viktigste handelspartner utenfor Den europeiske union (EU).
Den britiske regjeringen sa at reduserte importtoller på reker, reker og hyse ville redusere kostnadene ved fiskeforedling i Storbritannia og bidra til å skape arbeidsplasser i Skottland, East Yorkshire og Nord-Lincolnshire.
Britisk biff
Mange norske bønder har imidlertid uttrykt bekymring for å åpne hjemmemarkedet for britisk storfekjøtt og ost.
Ifølge statskringkasteren NRK er landets marked på 5,4 millioner mennesker lite, men potensielt lukrativt og har sterk kjøpekraft.
Landene som er involvert er de tre ikke-EU-medlemmene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, som lar dem være en del av EUs indre marked.
Norges statsminister Erna Solberg sa: «Avtalen muliggjør handelsvekst for våre to land.»
Den norske regjeringen sa imidlertid at avtalen med Storbritannia ikke ville gjenopprette alle fordelene den hadde da begge landene var i EØS.
Når det gjelder samlet handelsvolum, er denne avtalen viktigere for Norge og Island enn for Storbritannia.
Men politisk er det virkelig viktig for den britiske regjeringen etter Brexit å vise at nye handelsavtaler vil bli inngått raskt. Selv om det – som norsk side understreker – er mindre åpent enn det tidligere forholdet innenfor samme indre marked.
Den nye avtalen bygger på overgangsavtalen Storbritannia signerte før den forlot EUs økonomiske sone, og regjeringen ønsker å understreke at den inneholder viktige digitale handelselementer som går utover det EU har.
Men digitale og databestemmelser er relativt nye elementer i frihandelsavtaler, og det er fortsatt uklart hvor effektive de vil være på lang sikt.
«Ved første øyekast ser avtalen forsiktig ambisiøs ut,» sier handelsekspert David Henig fra European Center for International Political Economy.
«På mange områder, fra klimaendringer til SMB [small businesses] Når det gjelder digitalisering, setter den noen mål uten at det er klart at de underliggende bestemmelsene vil nå dem.»
Så det er en grei start. Men det er gjennomføringen som teller.
– Før Storbritannia trakk seg ut av EU, hadde Norge fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer til Storbritannia gjennom EØS-avtalen, sa Norge.
«En frihandelsavtale vil ikke gi sammenlignbar tilgang til det britiske markedet.»
Den britiske utenrikshandelssekretæren Liz Truss sa at avtalen ville «gi et stort løft til vår handel med Norge, Island og Liechtenstein, og utvide et økonomisk forhold som allerede er verdt 21,6 milliarder pund, samtidig som den støtter innenlandske arbeidsplasser og velstand i alle fire landene.» .
Islands utenriksminister Guðlaugur Thor Thordarson sa at en avtale med Storbritannia var en prioritet for landet hans og var «viktig for både islandske bedrifter og forbrukere».
