;Composite=(type=URL,url=https://images.radio-canada.ca/v1/assets/elements/16x9/outdated-content-2017.png),gravity=SouthEast,placement=Over,location=(0,0),scale=1)
En blodtørstig parasitt truer lakseoppdrettsanlegg rundt om i verden. Lakselus, et lite krepsdyr, fester seg til laks og tapper blodet, noe som får dem til å dø eller bli uegnet til konsum.
Prisen på engroslaks har nå skutt i været, og steg hele 50 prosent det siste året i noen tilfeller, noe som betyr høyere kostnader for forbrukerne.
Lakselus har angrepet lakseoppdrettsanlegg i Canada, USA, Skottland, Norge og Chile, som er blant verdens ledende leverandører av denne proteinrike, hjertesunne fisken. Forskere og oppdrettere forsker på nye metoder for å bekjempe denne inntrengeren, som kostet global akvakultur 1 milliard dollar i fjor, ifølge Fish Farmer magazine.
Kampen er langt fra vunnet i disse landene hvor fiskeoppdrett er så viktig.
«Vi må bevege oss raskere enn lusevolusjonen,» sa Jake Elliott, visepresident for Cooke Aquaculture i Blacks Harbour, New Brunswick.
Eksperter advarer om at seier kan oppnås gjennom en kombinasjon av gammel og ny teknologi, fra plantevernmidler til genetisk resistens. Innovative løsninger som brukes eller testes inkluderer lunkent vannbad for å kvitte laksen fra parasitter og undervannslasere for å ødelegge lus.
Fiskeoppdrettere rundt om i verden ser på lakselus som den største trusselen mot deres industri og advarer om at det pågående problemet gjør det dyrere å kjøpe fisk i supermarkeder. I følge FNs mat- og landbruksorganisasjon var verdien av oppdrettslaks nesten 12 milliarder dollar i 2015.
Det eneste håpet er å dempe spredningen av parasitten, som forekommer naturlig, men som også trives i de trange innhegningene til oppdrettsanlegg, sa Shawn Robinson, en forsker ved Fisheries and Oceans Canada.
– Foreløpig har vi ikke nok verktøy til å sette oppdrettere i stand til å effektivt bekjempe problemet, advarer han.
Lusen kan vokse til størrelsen på en ert og legge tusenvis av egg i løpet av livet. Lusa utgjør ingen trussel mot menneskers helse, men risikoen for å finne en lus på tallerkenen er minimal fordi fisken sjekkes før den går på markedet.
Atlantisk laks har avverget lusa i naturen i århundrer, og oppdrettere har vært i stand til å kontrollere problemet i årevis. Kanadiske bønder identifiserte lakselus som et problem i 1994, sa Jonathan Carr, forskningsdirektør for Atlantic Salmon Federation.
Så, rundt 2009, så det ut til at lusen ble motstandsdyktig mot plantevernmiddelet som ble brukt for å ødelegge den og har siden spredt seg over hele verden.
Det globale laksetilbudet falt med nesten 10 prosent i fjor; Norge, som er først i verden, ble spesielt hardt rammet.
Norske oppdrettere vurderer nå å bruke enorme lukkede innhegninger som minner om egg i stedet for de vanlige garninnhegningene. Deres skotske kolleger bruker en enhet kalt Thermolicer, som varmer opp vannet og eliminerer lusen. I Europa og Nord-Amerika prøver de å sende «renere fisk» for å svømme med laksen og spise lusene.
Forskere har også oppdaget at blåskjell spiser luselarver, og muligheten for å bruke bløtdyrene til oppdrett av laks undersøkes for tiden. I den andre enden av teknologispekteret dreper undervannsdroner lus med laser. Denne norske teknologien brukes nå også i Skottland.
Cooke Aquaculture har trukket tilbake en laksebestand i håp om å øke dem ved å oppmuntre til fremveksten av ønskelige egenskaper som resistens mot lakselus.
En Cooke-ingeniør, Joël Halse, gikk nylig om bord på et skip på 4 millioner dollar som er i stand til å frakte 300 laks i minuttet for å vaske bort lusene i en badestamp med varmt vann.
Halse, som sammenligner driften med en «vannskliepark» for fisk, mener oppdrettsnæringen ikke har noe annet valg enn å ty til slike innovasjoner.
«Kostnaden for lakselusindustrien er enorme,» sa han. Og det vil være en stor fordel å ha de riktige verktøyene for å kontrollere (parasitt)populasjonen. »
