København, Danmark –

Norges sentrum-venstre-minoritetsregjering og to store opposisjonspartier ble tirsdag enige om å åpne Polhavet for leting etter havbunnsmineraler, til tross for at miljøgrupper advarer om at det vil true det biologiske mangfoldet i regionens sårbare økosystemer.

Norge sa i juni at de ønsket å åpne deler av norsk kontinentalsokkel for kommersiell dyphavsgruvedrift, i tråd med landets strategi om å søke nye økonomiske muligheter og redusere avhengigheten av olje og gass.

«Dette er en katastrofe for havet,» sa Frode Pleym, leder for den lokale Greenpeace-avdelingen. – Norge tillater nå irreversible inngrep i områder der naturen er helt ukjent.

Martin Sveinssønn Melvær i den norske miljøgruppen Bellona sa at det var «helt i strid med vitenskapelige råd» og mener at «utnyttelse av havbunnsmineraler representerer en farlig avsporing i kampen mot klimaendringer».

Regjeringen – bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiene – inngikk avtalen med de konservative fra Hoeyre og Fremskrittspartiet, melder det norske nyhetsbyrået NTB.

Det er avtalt en gradvis åpningsprosess der Stortinget skal godkjenne de første utbyggingsprosjektene, slik det allerede har gjort for enkelte produksjonsprosjekter i oljesektoren.

Det skandinaviske landet, som er et av de rikeste landene i verden på grunn av sine enorme olje- og gassreserver, sier det er betydelige mineralressurser på havbunnen på norsk kontinentalsokkel.

Ifølge Oljedirektoratet er det sulfider og manganskorper som inneholder metaller og mineraler som er avgjørende for produksjon av batterier, vindturbiner, personlige datamaskiner og mobiltelefoner.

Dersom det viser seg å være lønnsomt og utvinning kan gjøres bærekraftig, kan havbunnsmineralvirksomhet styrke Norges økonomi og sysselsetting samtidig som det sikres forsyninger av avgjørende metaller for den globale overgangen til bærekraftig energi, sa Olje- og energidepartementet i juni.

Planområdet ligger sørvest for den arktiske øya Spitsbergen.