Denne uken har de britiske avisene gledet seg over nyheter om hvor mye BBCs on-air-stjerner tjener mens lønningene til deres kolleger på kommersiell TV forblir skjult. Det finnes ingen slike hemmeligheter i Norge. Hvem som helst kan finne ut hvor mye noen andre tjener – og det skaper sjelden problemer.

Lønnen din pleide å bli publisert i en bok. En liste over alle inntekter, formue og skatter som ble betalt ble funnet på en hylle på folkebiblioteket. I dag er informasjonen online og bare noen få tastetrykk unna.

Endringen kom i 2001 og fikk umiddelbar effekt.

– For mange var det ren underholdning, sier Tom Staavi, tidligere næringslivsredaktør i VG.

«På et tidspunkt ble du automatisk fortalt hva Facebook-vennene dine hadde tjent bare ved å logge på Facebook. Det begynte å bli latterlig.»

Åpenhet er viktig, sier Staavi, blant annet fordi nordmenn betaler høy inntektsskatt – i snitt 40,2 prosent mot 33,3 prosent i Storbritannia. ifølge Eurostatmens EU-gjennomsnittet bare er 30,1 %.

«Når du betaler så mye, må du vite at alle andre gjør det også, og du må vite at pengene brukes til verdifulle formål,» sier han.

«Vi [need to] ha tillit og tillit til både skattesystemet og trygdesystemet.»

Dette, i alle øyne, oppveier eventuelle problemer som misunnelse kan forårsake.

Faktisk, på de fleste arbeidsplasser vet folk ganske mye hvor mye kollegene deres tjener uten å måtte slå det opp.

I mange bransjer er lønningene bestemt av tariffavtaler og lønnsforskjellene er relativt små.

Lønnsforskjellene mellom kjønnene er også små i internasjonal sammenligning. Verdens økonomiske forum Norge er 3. av 144 Land med hensyn til lik lønn for likt arbeid.

Så tallene som dukket opp på Facebook overrasket nok ikke mange. Men på et tidspunkt oppfordret Tom Staavi og andre regjeringen til å innføre tiltak som ville få folk til å tenke seg om før de spionerte på lønnsdetaljene til en venn, nabo eller kollega.

Du må nå logge inn med ditt ID-nummer for å få tilgang til dataene på skatteetatens nettsider. Et anonymt søk har ikke vært mulig på tre år.

– Siden 2014 har det vært mulig å finne ut hvem som har bedt om dataene dine, forklarer Hans Christian Holte, leder av Skatteetaten.

«Vi har sett en betydelig nedgang til omtrent en tidel av forrige bind. Jeg tror strammermentaliteten har forsvunnet med dette.»

I Norge er det rundt tre millioner skattebetalere av en total befolkning på 5,2 millioner. Skatteetaten registrerte 16,5 millioner søk i året før restriksjonene ble innført. I dag er det rundt to millioner søk per år.

I en fersk undersøkelse sa 92 % av de spurte at de ikke oppsøker venner, familie eller bekjente.

– Jeg søkte før, men nå er det synlig når du gjør det, så jeg gjør det ikke lenger, sier Nelly Bjorge, en kvinne jeg møter på gata i Oslo.

«Jeg var nysgjerrig på noen av naboene og også kjendiser og medlemmer av kongefamilien. Det kan være greit å vite om veldig rike mennesker jukser, men det er ikke alltid man vet. Fordi de har mange alternativer for å redusere inntekten.»

Skattelistene gir kun informasjon om nettoinntekt, nettoformue og betalte skatter. For eksempel vil noen med en enorm eiendomsportefølje sannsynligvis være verdt mye mer enn tallene som vises i oppføringene, da skattepliktige eiendomsverdier ofte er godt under gjeldende markedsverdi.

Hege Glad, lærer fra Fredrikstad sør for Oslo, husker at da hun var ung, stod voksne i kø for å se de «store, tykke» bøkene med inntekts- og skattedata som ble utgitt en gang i året.

«Jeg vet at faren min var en av dem som lette etter et sted å bo. Da han kom hjem var han i dårlig humør fordi vår velstående nabo var registrert med lav inntekt, ingen formue og fremfor alt svært lave skattebetalinger, sier hun.

Selv om hun ønsker Norges åpenhet på dette området velkommen, påpeker hun at det også kan få negative konsekvenser. Dette opplevde hun på skolen.

«Jeg husker at jeg kom på skolen en gang og en gruppe gutter var desperate etter å fortelle meg hvor mye penger faren til en annen elev i klassen tjente.

«Jeg la merke til at noen få andre gutter som vanligvis var en del av denne gjengen hadde trukket seg tilbake og sagt lite. Stemningen var ikke særlig god, sier hun.

Det er andre historier om barn fra lavinntektsfamilier som ble mobbet på skolen av klassekamerater som spurte om foreldrenes økonomiske situasjon.

Men Hans Christian Holte mener at regjeringen foreløpig har funnet den rette balansen.

At anonyme søk ikke lenger er tillatt, hindrer kriminelle i å rette seg mot velstående personer.

Og likevel har ikke begrensningene som ble innført i 2014 stoppet varslere fra å rapportere ting de finner mistenkelige.

«Vi vil at folk skal utføre søk som kan hjelpe oss med å løse skatteunndragelser, og mengden tips vi får har ikke gått ned,» sier han.

«Kanskje den tittende Tom-delen har mer eller mindre forsvunnet, men det er fortsatt legitime grunner til letingen og også noen gode effekter av denne åpenheten.»