Utredninger og tekniske kart – som staten har og som den skal gjøre kommunene oppmerksomme på slik at de kan utøve sin kompetanse i byplanspørsmål (
Administrasjonen baserer seg på disse studiene ved utvikling av plandokumenter. Disse kartene påvirker til syvende og sist beslutningene om arealplanlegging og byggetillatelser.
Dokumenter som er gjenstand for rettslige skritt
Spørsmålet oppstår da om disse dokumentene opprettet av staten – eller på dens vegne – er bestridbare. Ved resolusjon av 13. juli 2023 (nr. 455800, nevnt i tabellene til Lebon-samlingen), svarte statsrådet bekreftende.
I dette tilfellet protesterte eierne mot prefektens avslag på å endre det nye farekartet angående skredfare utviklet av Senter for studier og ekspertise på risiko, mobilitet og utvikling (Cerema), som klassifiserer eiendommen deres som en «høyfaresone». «klassifisert. og gjorde det praktisk talt ubyggbart. Forvaltningsretten erklærte denne søknaden avvist fordi den var rettet mot en handling som ikke voldte skade. Ved anke sensurerte dommerne dette argumentet og beordret prefekten til å endre eiendommens klassifisering.
Betydelig innvirkning på situasjonen til de administrerte. Høyesterett stadfestet lagmannsrettens kjennelse, og slo fast at farekartleggingen, samt prefektens avslag på å endre den, «kan få betydelig innvirkning på situasjonen og interessene til eierne av grunn klassifisert som høyrisikoområder. » » kan derfor bli gjenstand for en anke for misbruk av embetet.
Denne avgjørelsen ser ut til å være en anvendelse av «Gisti» rettspraksis (
Spesifikt anvendelsesområde for farekartene
Det vil ikke være et spørsmål om å akseptere at enhver teknisk studie kan være gjenstand for en klage, men det vil heller være nødvendig å undersøke det spesifikke omfanget av dette dokumentet, særlig ved å vurdere formidlingsbetingelsene som følger med det.
I denne saken og som ordfører Stéphane Hoynck minner om i sine konklusjoner om avgjørelsen: «Retten [administrative d’appel] husket nøyaktig konteksten for vedtakelsen og også publiseringen av det kontroversielle kartet, og bemerket at farekartet «Ground Movements» utarbeidet av Cerema fra kommunikasjonen, siden det ble publisert på prefekturets nettside, gir viktig veiledning til de relevante myndighetene i studien planfullmakter og at Brev stilt til ordføreren tilsier at dette må tas hensyn til av kommune og stat, særlig når det gjelder plan- og byplanvedtak. […] «.
Forberedende handling. For den offentlige ordføreren vil derfor et farekart lik det det dreier seg om i saken under kommentar «kan anses som ikke-skadelig fordi det vil være ledsaget av en kommentar som indikerer at det er en fungerende versjon, f.eks. B. når det gjelder en høringsprosedyre, hvis forberedende karakter bør beholdes i denne saken. Dette spesifikke omfanget bestemmes særlig av publiseringsbetingelsene knyttet til det.
Uansett viser denne avgjørelsen Høyesteretts ønske siden 1970-tallet om kontinuerlig å øke antallet forvaltningshandlinger som kan underlegges en lovlighetsprøve av forvaltningsdommeren dersom det er sannsynlig at de vil ha vesentlig betydning for situasjonen. av de administrerte (
Juridisk sett er det kun PPR som er et byplandokument som kan håndheves mot ulike administrative tillatelser
Spesifikk faktakontekst
Det er imidlertid hensiktsmessig å avklare konsekvensene av denne rettspraksis, siden denne avgjørelsen av 13. juli 2023 gjelder en bestemt situasjon: i dette tilfellet ble farekartet faktisk utarbeidet utenfor utviklingsprosessen eller revisjonen av en risikoforebygging plan (PPR). Kan denne løsningen brukes på studier og tekniske kart før utvikling eller revisjon av en PPR? Ingenting er mindre trygt. Statsrådet bekreftet også avgjørelsen fra ankedommerne, som hadde vurdert «at i fravær av gjennomføring av en prosess for å revidere risikoforebyggingsplanen [la carte d’aléa] kan ikke vises[e] som et forberedende dokument for en slik plan. Hadde dette vært tilfelle, ville dokumentet utvilsomt ikke vært gjenstand for anke.
Opposisjonell evne. Faktisk, juridisk sett, er det bare et byplanleggingsdokument, som kan håndheves mot forskjellige administrative tillatelser og derfor sannsynligvis vil bli utfordret for forvaltningsrettsdommeren. Men dersom nødssituasjonen tilsier det, kan prefekten, etter samråd med de berørte ordførere, ved offentlig vedtak gjøre visse bestemmelser i planutkastet umiddelbart håndhevbare overfor enhver offentlig eller privat person (
En moderne beslutning
Faktum er at dette vedtaket er betimelig, da det gir mulighet for å utfordre en kartlegging som kan få alvorlige konsekvenser for prosjektlederne byplanrettslig og som gir veiledning til relevante myndigheter ved utstedelse av byggetillatelser.
Kommunene må derfor være på vakt mot «motevalueringene» fra plankontorene som de kan få fra søkere som utfordrer et farekart, og i enda større grad de begrensningene dette vil medføre for byplanleggingen.
Farekortsystemet er nå avklart, men andre spørsmål er fortsatt ubesvart. Hva vil skje med kartene over «kystretrett», som samfunn som er utsatt for denne risikoen må utvikle i samsvar med loven om klima og motstandskraft av 22. august 2021, og som uunngåelig vil gripe inn utenfor PPR?
Hva du må vurdere
Statsrådet vedtok i dom 13. juli 2023 at de utredninger og tekniske kart som staten har og som den skal gjøre kommunene oppmerksomme på slik at de kan utøve sin kompetanse i byplanleggingssaker kan utfordres. i forkant av forvaltningsdommerne, i den grad det er sannsynlig at de vil ha en betydelig innvirkning på situasjonen til de som administreres.
Det vil være nødvendig å vurdere det spesifikke omfanget av dokumentet og dets publiseringsvilkår. Derfor kan et kart ledsaget av en kommentar som indikerer at det er en fungerende versjon betraktes som et forberedende dokument som ikke forårsaker klager.
I tillegg kan et slikt dokument bare påklages dersom det er utarbeidet utenfor en prosess for å revidere en plan for forebygging av naturfare.
