En teknologi fra Norge gjør industriavfall til drikkevann. Dette er hva nettstedet rapporterer media24.fr.

Ifølge denne nettsiden har forskere ved NTNU i Norge utviklet «innovativ teknologi». Den konverterer industriell spillvarme til drikkevann, og baner vei for mer bærekraftig bruk av ressurser.»

Forklaring…

«Industrielle prosesser frigjør vanligvis en betydelig mengde varme til atmosfæren eller havene, noe som representerer et betydelig tap av energi,» skriver media. Etter tiår med overveielser har forskere konkludert med at dette tapet er beregnet til 20 TWh per år i Norge. Dette tilsvarer omtrent energibehovet til norske husholdninger til oppvarming.

Denne observasjonen ville fått Kim Kristiansen, doktorgradsstudent ved Kjemisk institutt ved NTNU, til å «se etter en løsning for å gjenvinne denne tapte varmen».

Nøkkelen ligger i å oppdage membranteknologi som et innovativt svar. Faktisk er «Kristiansens tilnærming basert på bruk av mikroperforerte hydrofobe membraner for å fordampe forurenset vann fra industrielle prosesser. Denne teknikken resulterer i kondensering av vann på den andre siden av membranen, hvor det kommer ut renset og drikkbart.»

Og likevel, ifølge forklaringene, kan dette systemet også brukes til avsalting av sjøvann og tilbyr derfor en allsidig og lovende løsning. Du forsto at denne innovasjonen interesserer oss i Tunisia på mer enn én måte, siden vi har startet avsaltingsprosessen for sjøvann.

Hva med fordelene og det totale potensialet?

Det skal bemerkes at tilgang på rent eller rent vann ikke er et stort problem i Norge. På den annen side kan ikke denne teknologien være viktigere for andre regioner i verden som står overfor vannforsyningsutfordringer. Dette gjelder blant annet land på nord- og sørkysten av Middelhavet.

Faktisk, «prosessen beskrevet av Kristiansen bruker effektivt industriell varme som ellers ville vært bortkastet for å produsere rent vann. Dette løser to store miljøproblemer samtidig,» rapporterer han media2024.

Men er denne teknologien, som beskrives som «lovende», enkel å implementere? Ikke egentlig. «Membranteknologi har sine begrensninger, spesielt når det kommer til holdbarhet under tøffe industrielle forhold. Tidligere forskning i Nederland hadde allerede ført til opprettelsen av en prototype som var i stand til å produsere vann og energi, men mangel på finansiering hadde hemmet utviklingen. Prosjektet har fått nytt liv ved NTNU, men industrien sliter fortsatt med å ta i bruk denne løsningen på grunn av pågående tekniske utfordringer, minnes vår kilde.

Til tross for disse fallgruvene er Kristiansen fortsatt optimistisk med tanke på potensialet til MemPower-teknologien og dens fremtidige kommersielle anvendelser. Ifølge ham, «er det mange anstrengelser på gang i både akademia og industri for å overvinne disse utfordringene og kommersialisere denne teknologien.»

Videre viser hans siste arbeid at denne tilnærmingen kan konkurrere med andre membranbaserte energiproduksjonsprosesser. Det kan fremme den bredere aksepten.

Fra et økologisk perspektiv antas det at bruk av denne teknologien vil kunne redusere klimagassutslippene ved å gjenvinne spillvarme fra industrien. Samtidig bidrar det til å løse problemer med vannmangel i tørre områder som Maghreb og Sør-Afrika.