CTB: I dag må en ordfører være interessert i det som eksisterer før det som er nytt. Hvordan oversettes dette spesifikt til Grenoble?
Omtrent 80 % av byen 2050 er allerede på plass. Den største utfordringen er derfor å bruke det som finnes, renovere det, se etter ledige stillinger på alle områder… Vi stiftet et næringseiendomsselskap for å kjøpe bakdørterskler og stiftet et solidarisk eiendomskontor for å realisere BRS [bail réel solidaire, NDLR]. I løpet av vår funksjonstid vil vi også støtte oppussing av boliger med 28 millioner euro. Så selvfølgelig kan vi rive den hvis byplanen krever det. Ellers er oppussing bedre. Først fordi det koster mindre enn riving og gjenoppbygging, så fordi vi trenger boliger og til slutt fordi det har konsekvenser for miljøet.
CTB: Er aktører i byggebransjen klare for et paradigmeskifte?
Arkitekturens verden må fortsatt bevege seg. Utover økonomiske spørsmål stilte Ensa-studenter spørsmål ved kurs under streikene deres på våren. De ønsker å lære å renovere og bygge med biobaserte materialer. Imidlertid er det bare noen få store arkitekter som spesialiserer seg på disse temaene. Vi venter ikke lenger på den store arkitektoniske gesten, men på spesialisten som er i stand til å transformere en eksisterende bygning her, oppgradere en annen der, fylle en hul tann.
CTB: Hvordan forstår du målet med Zero Net Artificialization (ZAN)?
Jordspørsmålet lover å bli en av hovedsakene de neste tjue årene. Det er hard konkurranse mellom jordbruksareal, naturarealer, næringsarealer og boareal. Målet med ZAN er først og fremst å beskytte landbruk og naturområder, men også å rasjonalisere bruken vår. I Grenoble, allerede den tredje største byen i Frankrike, oppstår spørsmålet om inndragning av tomme leiligheter, som det er flere tusen av i boligområdet.
CTB: Hva med ødemark?
Det trengs betydelig offentlig støtte. Uten dette kan ingen lokal privat aktør dekke oppryddingskostnadene, da det er nesten umulig å holde ansvarlige de siste tiårene ansvarlige.
CTB: Som prosjekteier, hvilke materialer foretrekker du?
Vi prøver å være innovative. Den sosiale huseieren ledet jeg i seks år [l’OPH Actis, NDLR] for eksempel bygget den høyeste trebygningen i Frankrike. Vi har som mål å utvikle korte og biobaserte sektorer samtidig som vi restaurerer Perret Tower som en del av et vitenskapelig prosjekt for rehabilitering av armert betong. Som utdannet ingeniør leder du en by hvor det bor mange ingeniører.
CTB: Hvilken plass bør teknologi ha i den økologiske omstillingen?
Vi er ikke teknoløsningseksperter. Vi tror ikke vi kan vente på at teknologien gir oss en løsning: den tjener som inspirasjon. Dette er tilfellet med den autonome ABC-bygningen designet av Valode og Pistre og bygget av Bouygues Construction på Presqu’île takket være vår SEM Innovia. Det lar alle få erfaring med å bygge bygninger som bruker mindre strøm og vann og produserer mindre avfall.