Etter uker med intensive forhandlinger på Granavolden Gjæstgiveri i Hadeland, noen mil nord for Oslo, var det torsdag på tide at de vedtaksgivende organene i Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti tok de avgjørende beslutningene om å danne et norsk, borgerlig. flertallsregjering.
Siden valget i 2013 har regjeringen Erna Solberg (Høyre og Fremskrittspartiet) hatt flertall på Stortinget for å få statsbudsjettet gjennom en samarbeidsavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti. For et år siden tok Venstre steget inn i regjeringen. I fjor høst hadde Kristelig Folkeparti en strabasiøs politisk beslutningsprosess som endte med at KrF med knapt flertall valgte å starte regjeringsforhandlinger. Alternativet var å starte forhandlinger om budsjettsamarbeid med Senterpartiet og Arbeiderpartiet og dermed gi statsministerposten til APs Jonas Gahr Støre. Men partileder Knut Arild Hareide måtte vike for partiflertallet.
I løpet av torsdagen samlet partilederne for alle de fire partiene på Gardermoen lufthavn. Selv om alle fire partiene på en eller annen måte er borgerlige, sprer de fire partienes ideologiske profiler seg i alle retninger. KrF er et dypt verdikonservativt parti, men ganske langt til venstre på venstre-høyre-skalaen og positiv til innvandring. Venstre er et liberalt parti, men har en veldig skarp miljøprofil. Fremskrittspartiet ble dannet som et populistisk høyreparti, men har de siste årene fremhevet sin anti-innvandringsprofil. Det er nok av politiske skillelinjer mellom partiene. Derfor har også forhandlingene vært lange og kompliserte. Norske medier melder at Venstres partileder Trine Skei Grande på et tidspunkt tok med seg hele forhandlingsteamet og gikk ut av lokalet i protest mot dårlig fremgang i klimapolitikken.
De fire store snublesteinene var områdene abort, innvandring, klimapolitikk og alkohol- og narkotikapolitikk. KrF har reist restriksjoner i abortlovgivningen, noe som har skapt stor debatt i Norge. Partiet ønsker blant annet å gjøre såkalt fosterreduksjon, der ett av to foster aborteres i tvillingsvangerskap, forbudt.
I de siste avgjørende timene torsdag fikk journalister strengt forbud mot å komme inn. Alle måtte skru av og låse mobiltelefonene sine. Presset var stort på alle involverte for å komme frem til en historisk regjeringsdannelse. Ikke siden Kåre Will utvidet Høyre-regjeringen i 1983 har Norge hatt en borgerlig flertallsregjering. Så klokken 21:30 kunne NRK sende pressekonferansen der Erna Solberg, Siv Jensen (FrP), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) presenterte hovedpoengene i den 108 sider lange politiske plattformen som partene var blitt enige om.
Som forventet alle parter kom gjennom noen hjertesaker som de kunne snakke om. Siv Jensen varslet at bompenger (trengselavgift) nå skal være fradragsberettiget og at antallet kvoteflyktninger kan reduseres dersom flere søker asyl i Norge. Landet fører en streng innvandringspolitikk, understreket hun. Jensen pekte også på en parlamentarisk realitet. Siden det er dannet en flertallsregjering vil også eventuelle FrP-seire gå i oppfyllelse. Frem til nå har regjeringspolitikk som har hatt FrP-stempel risikert å bli nedstemt eller bortforhandlet i Stortinget.
Men det alle snakket om etterpå var KrFs politiske seier, at regjeringen nå skal jobbe for et forbud mot fosterreduksjon. Kjell-Ingolf Ropstad uttalte i den påfølgende partilederdebatten at NRK sendte at «klarer du å bære et barn, kan du gjøre to», noe som vakte stor kritikk og en flodbølge av kommentarer i sosiale medier. Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støhre reagerte umiddelbart: «Skal du bestemme det, Kjell Ingolf Ropstad? Det må kvinnen bestemme.» Ropstad måtte fredag morgen komme med en unnskyldning i NRKs Politisk kvarter, hvor han sa det var en klønete («skjev») uttalelse.
Men den politiske seieren til KrF var kanskje det som fikk partiet til å gå inn i regjeringen. Helt til slutten var det usikkert og flertallet innad i KrF viste seg å være svært tynt. Torsdag kveld gikk Knut Arild Hareide av som partileder.
Erna Solberg lyktes altså med å danne flertallsregjering og få inn et parti hvis partileder motsatte seg dette politiske valget. Det kan sies å være et vellykket politisk spill. Men Solberg er ikke bare en dyktig spiller. Hun må også ha andre personlige egenskaper som samler så mange forskjellige spredte testamenter. Trine Skei Grande sa at forhandlingene hadde vært harde og tøffe, men at Erna Solberg er en «sabra go-sjef». De fire partiene har tidligere sittet i regjering, men aldri sammen. Å lykkes med å samle dette firkløveret er en historisk bragd.
Selv om de fire partirepresentantene var fornøyde, utstrålte de ikke glødende entusiasme. Det gjenstår å se hvordan samholdet blir frem til valget i 2021. På den annen side er det kun to statsbudsjetter til da og Solberg har så langt lyktes i alle tidligere forhandlinger.
Karl af Geijerstam, hovedforfatter Bohusläningen (ob lib)
Dette er en gjestelederartikkel – publisert i HN etter et felles initiativ for utveksling. HNs lesere får dermed ta del i utvalgte lederartikler publisert i Stampens vestsvenske lokalaviser. Les mer i «Premiere for gjesteregissører».
