Ifølge en rapport fra Fiskeriutvalget har dette tallet økt med 23 prosent sammenlignet med 2015.

Som utvalget påpeker, var et slikt hopp i eksporten foranlediget av de økte globale prisene på produksjon fra norsk fiskeri og dens stabile høye etterspørsel i EU, USA og asiatiske land.

Norges kunstig oppdrettede laks og ørret eksporteres for det meste. Fra sin eksport til utenlandske markeder tjente norske bedrifter 61,4 milliarder. kroner (7 milliarder dollar) – 29 prosent. mer sammenlignet med 2015.

I mellomtiden, når det gjelder eksportvolum (tonn), gikk eksporten av laksefisk ned med 3,5 prosent, til én million tonn, sammenlignet med året før, og makrell – med 12 prosent, til 309 tusen tonn. tonn. Men både makrell og laksefisk ble dyrere, så eksporten av nevnte fisk økte i pengeverdi med 6 prosent.

Den totale eksporten av fersk, tørket og frossen hvit fisk (torsk, hyse, sei og andre) økte med 7 prosent. (i henhold til eksportert kvantum) og 6 prosent. (i monetære termer), opptil 13,8 milliarder kroner (1,6 milliarder dollar). I 2016 eksporterte Norge også 200 tusen tonn sild, og tjente 3,1 milliarder på denne eksporten. kroner (360 millioner dollar).

Eksporten av sjømat (hovedsakelig reker og krabbe) økte med 10 prosent. (i henhold til eksportert kvantum), opptil 44 tonn, og 21 prosent. (i monetære termer) – opptil 1,8 milliarder kroner (208 millioner dollar). Denne raten forventes å øke ytterligere ettersom etterspørselen etter norsk kongekrabbe og flatkrabbe øker.

I 2016 sto europeiske land for 67 prosent. Norsk fisk- og sjømateksport (i penge). Det største markedet ble Polen, som kjøpte dem for 9,7 milliarder. kroner (1,1 milliarder dollar). Andreplassen gikk til Frankrike – 7,9 milliarder. kroner (910 millioner dollar).