Som del av en ukentlig serie om kvinner i næringslivet undersøker BBC News Online kontroversielle planer om å øke antallet kvinner i norske selskapsstyrer.
Norges næringslivselite er rasende over planene om å tvinge frem flere kvinner i selskapsstyrene.
Laila Daavoey: Kvinner har rettigheter
|
Et forslag om å kreve at både offentlige og børsnoterte private selskaper fyller minst 40 % av styrevervene med kvinner, kan bli lov innen 2005.
Flyttingen skal hjelpe bedrifter med å utnytte kvinners ferdigheter og dermed øke fortjenesten, sa landets barne- og familieminister Laila Daavoey til BBC News Online.
Men gitt at sluttresultatet ville bli å fjerne mange av Norges toppdirektører, ble forslaget mye sett på som et direkte angrep på landets økonomi.
Næringslivets Landsforening (NHO) ser på forslaget som et angrep på det grunnleggende prinsippet om aksjonærdemokrati – nemlig at eierne av et selskap fritt skal kunne velge styret.
Ekte refleksjon
Daavoey lar seg ikke avskrekke av denne motstanden og insisterer på at den nåværende andelen kvinner i selskapsstyrene på 7,3 % er altfor lav.
Kirsti Kierulf: Menn ser ikke kvinner
|
«Vi trenger mer mangfold i styrene,» sa hun, og understreket at uten innføring av kvoter ville det ta flere tiår før kvinner var tilstrekkelig representert.
Lovforslaget vil tre i kraft om tre år med mindre norske selskaper allerede har 40 % av styreplassene besatt av kvinner.
«Kvinner bør også ha rett til å delta i denne virksomheten,» sa Daavoey.
Hun ønsker å styrte «kjernen» av menn som har vært «uvillige» til å gi opp sine maktposisjoner i årevis.
«Mange av dem er advokater eller økonomer,» hvis noe trangsynte synspunkter ofte ikke «reflekterer mangfoldet i samfunnet som helhet,» understreket Daavoey.
«Siden selskapene selv ikke innser at det ville være bedre å ha flere kvinner i styret, må vi hjelpe dem litt,» sa Daavoey.
Hege Sjo: Stol på markedskreftene
|
Kirsti Kierulf, direktør ved kvinneuniversitetet, var enig.
«Det er mange vakre, velutdannede og erfarne kvinner som er mer enn dyktige og mer enn villige til å ta på seg dette ansvaret,» sa Kierulf.
«Samfunnet og styrene og styrets stemmekomiteer ser dem ikke fordi menn ikke er vant til å se kvinner fra det perspektivet.»
Skadelig for kvinner
Næringslivet er ikke overbevist.
Oslo Børs, hvis jobb skal være å sikre at selskapene følger en ny lov, har trukket tilbake forslaget.
Anita Krohn Thrane: Tokenisme er ikke svaret
|
– I utgangspunktet er børsen mot alle regler som hindrer markedets effektive funksjon, sier markedsdirektør Hege Sjo, selv en fremtredende forretningskvinne.
«Vi er av den oppfatning at hvis investorer ønsker en høyere andel kvinner, så vil det skje av seg selv.»
– Kjønnskvotering er feil verktøy, sa Ingebjørg Harto, juridisk direktør i NHO.
«De fører til at kvinner ikke blir verdsatt for sine ferdigheter.»
Allerede der
Stemmene til næringsetableringen har fått støtte fra unge, høytflygende kvinner som allerede har nådd store høyder uten å få støtte fra staten.
Min personlige [opinion] Finner man et styre hvor det er balanse mellom menn og kvinner, øker det kvaliteten på styret
Olav Fjell, Statoil
|
– Det er regjeringens oppgave å sette det på dagsorden, spesielt i selskaper der staten eier, sier 30 år gamle Anita Krohn Thrane, direktør for global strategi i programvaredivisjonen til risikostyringsselskapet Det Norske Veritas.
«Men håndheve en ny lov? Jeg ville ikke føle meg komfortabel med å vite at jeg ville bli innkalt til et styrerom bare fordi jeg var kvinne.»
– Det er et generasjonsgap i Norge. I min generasjon snakker vi nesten ikke om kjønnsspørsmål, sa Thrane. Hun beskrev debatten som «nær» og understreket at spørsmål som alder og opprinnelse også bør tas med i betraktningen.
Skjer allerede
Selv om motstanden mot regjeringens trekk var veldig høylytt, var den langt fra universell, sa Daavoey.
– Mange bedrifter i Norge synes dette er spennende og jobber aktivt med det, sa hun.
«Mange er enige om at dette er den rette veien.»
Blant bedriftsgigantene som tar ledelsen er Statoil, oljegiganten som gikk på børs i fjor sommer.
I forrige måned oppnevnte Statoil tre kvinner i styret – men en av dem har siden trukket seg av personlige årsaker og skal erstattes.
Konsernsjef Olav Fjell insisterte på at kvinnene ikke ble utnevnt kun på grunn av kjønn.
– Fra selskapets perspektiv er det viktig at vi får et best mulig styre, sa Fjell.
«Vi bør ha folk med ulik bakgrunn for å sikre at vi er mangfoldige og at alle problem eller beslutninger kan sees fra forskjellige perspektiver.»
«Hvis du finner et styre som også har et balansert forhold mellom menn og kvinner, øker det kvaliteten på styret.»