Den norske regjeringen ønsker å vise verden at det er mulig å trygt injisere og lagre karbonavfall under havbunnen, og sier at Nordsjøen snart kan bli et «sentralt lagringsanlegg» for forurensende industrier fra hele Europa.

Offshore karbonfangst og -lagring (CCS) refererer til en rekke teknologier som tar sikte på å fange karbon fra utslippsintensive aktiviteter, transportere det til et lagringssted og binde det i havbunnen på ubestemt tid.

Olje- og gassindustrien har lenge fremmet CCS som et kraftig verktøy i kampen mot klimaendringer, og forurensende industrier tyr i økende grad til karbonlagring til havs for å redusere klimagassutslippene som blir varmere av planeten.

Men kritikere advarer om de langsiktige risikoene forbundet med permanent lagring av karbon i dyphavet, mens aktivister sier at teknologien utgjør «en ny trussel mot verdenshavene og en farlig distraksjon fra reell fremgang» på klimaendringer.

Norges energiminister Terje Aasland uttrykte optimisme om utsiktene til landets Longship-prosjekt, som han sa vil skape en omfattende, storskala verdikjede for CCS.

«Jeg tror dette vil bevise for verden at denne teknologien er viktig og tilgjengelig,» sa Aasland via videokonferanse, med henvisning til Longships CCS-anlegg i den lille kystbyen Brevik.

«Jeg tror at Nordsjøen, hvor vi kan lagre CO2 permanent og trygt, kan bli et sentralt lagringssted for flere industrier og land så vel som for Europa,» la han til.

Norge har en lang historie med karbonhåndtering. I nesten 30 år har den fanget karbon fra gassproduksjon og injisert det tilbake i havbunnsformasjonene på norsk kontinentalsokkel.

Sleipner- og Snøhvit-karbonhåndteringsprosjektene har vært i drift siden henholdsvis 1996 og 2008, og blir ofte trukket frem som bevis på teknologiens gjennomførbarhet. Disse anleggene separerer karbonet fra deres respektive produktgass, komprimerer det deretter, rør det og injiserer det tilbake under jorden.

– Vi ser den økende interessen for karbonlagring som en løsning, og de som er skeptiske til denne typen løsninger kan komme til Norge og se hvordan vi gjorde det i Sleipner og Snøhvit, sier Aasland fra Norge. «Det ligger flere tusen meter under havbunnen, er trygt, holdbart og en god måte å bekjempe klimagassutslipp.»

Sleipner- og Snøhvit-prosjektene opplevde imidlertid noen tidlige problemer, inkludert avbrudd i karboninjeksjon.

Institute for Energy Economics and Financial Analysis, en amerikansk-basert tenketank, siterte disse problemene i et forskningsnotat publisert i fjor, og sa at problemene ikke tjener som helt vellykkede modeller for emulering og fremgang, men snarere «på lang sikt utviklingen i Still et spørsmål». «den tekniske og økonomiske levedyktigheten til konseptet med pålitelig underjordisk karbonlagring».

Norge planlegger å utvikle Longship-prosjektet på 2,6 milliarder dollar i to faser. Den første er designet for å lagre anslagsvis 1,5 millioner tonn karbon per år over en 25-års driftsperiode – og karboninjeksjoner kan begynne allerede neste år. En mulig andre fase forventes å ha en kapasitet på 5 millioner tonn karbon.

Aktivister sier at mens den planlagte andre fasen betydelig øker mengden karbon som er lagret i havbunnen, «forblir det en dråpe i havet.» Faktisk anslås injisert karbon å utgjøre mindre enn en tidel av 1 % av Europas karbonutslipp i 2021 fossilt brensel.

Regjeringen sier at byggingen av langskipet «skrider godt frem», selv om Aasland innrømmer at prosjektet var dyrt.

«Hver gang vi introduserer ny teknologi og ønsker å bringe dem på markedet, er kostnadene høye. Så dette er den første i sitt slag, den neste blir billigere og enklere. Vi lærte mye av dette prosjektet og dets utvikling, sier Aasland.

«Jeg tror det vil være et veldig bra prosjekt og vi vil være i stand til å vise verden at det er mulig,» la han til.

Et av nøkkelelementene i Longship er Northern Lights joint venture, et partnerskap mellom den statsstøttede norske olje- og gassgiganten Equinor, det britiske selskapet Shell og det franske selskapet TotalEnergies. Samarbeidet med Northern Lights skal administrere Longships transport- og lagerdivisjon.

Børre Jacobsen, administrerende direktør i Northern Lights Joint Venture, sa at prosjektet hadde tiltrukket seg «overveldende» interesse.

«I Norge er det en lang historie med forsøk på å implementere CCS på en eller annen måte, og jeg tror at dette for noen år siden kulminerte i et forsøk på å lære av tidligere suksesser – og mindre suksesser – for å finne ut hvordan vi faktisk kan implementere CCS «, sa Jacobsen til CNBC via videokonferanse.

Jacobsen sa at Nordsjøen var et typisk eksempel på et «stort basseng» hvor lagringspotensialet var betydelig, og påpekte at offshore CCS var fordelaktig fordi det ikke var noen befolkning der.

– Lagring av CO2 på land utgjør unektelig en risiko for offentlig aksept. «De tekniske løsningene er svært robuste, så risikoen for lekkasje fra disse tankene er svært lav og håndterbar. Jeg tror imidlertid offentlighetens oppfatning gjør det vanskelig å få til denne lagringen på land, sier Jacobsen.

«Jeg tror det alltid vil være tilfelle, og det er derfor vi utvikler offshorelagring,» fortsatte han.

– Gitt mengden CO2 som er tilstede, tror jeg det er veldig viktig at vi identifiserer alle alternativer for lagring. Jeg tror det ikke spiller noen rolle hvor vi oppbevarer det. Hvis selskapene og staten som kontrollerer regionen blir enige om at CO2 skal lagres på deres kontinentalsokkel, burde det ikke ha så stor betydning. »

En rapport utgitt sent i fjor av Center for International Environmental Law (CIEL), en Washington-basert ideell organisasjon, fant at offshore SCC for øyeblikket blir straffeforfulgt i en enestående skala.

I følge CIEL hadde selskaper og myndigheter over hele verden annonsert planer om å bygge mer enn 50 nye offshore CCS-prosjekter innen midten av 2023.

Hvis de bygges og drives som planlagt, vil disse prosjektene øke mengden karbon som injiseres under havbunnen med 200 ganger hvert år.

Nikki Reisch, direktør for klima- og energiprogrammet ved CIEL, var noe kynisk til det norske forslaget.

Den norske tolkningen av sirkulær økonomi-konseptet ser ut til å være: «Med fossilt brensel kan vi både skape problemet ditt og med CCS kan vi løse det for deg,» sa Reisch.

«Når du ser dypere inn i bakgrunnen til disse prosjektene, ser du at de sto overfor alvorlige tekniske problemer og at CO2 oppførte seg på uventede måter. Selv om det ennå ikke er rapportert om lekkasjer, er det ingen garanti for at uforutsigbar oppførsel av CO2 andre steder ikke vil resultere i berggrunnsbrudd eller ytterligere utslipp av injisert CO2.