Lisa var en av 650 mennesker på øya Utoya da Breivik kom i land
Da Anders Breivik åpnet ild mot tenåringer som deltok på en sommerleir på den norske øya Utoya, utførte han en massakre som fortsatt er den dødeligste masseskytingen av en enkelt våpenmann i verden.
En av deltakerne på Arbeiderpartiets ungdomsleir var 17 år gamle Lisa Marie Husby.
Hun var en av 650 ungdommer som hadde samlet seg på den lille øya 22. juli 2011, da Breivik dukket opp utkledd som politi og begynte å skyte.
Men bare noen minutter før hans ankomst hadde Lisa vært på telefon med moren da en eksplosjon skjedde i Oslo sentrum som drepte åtte mennesker.
Lisa hadde fortalt moren sin at hun var trygg og at det ikke var noe å bekymre seg for siden hun var milevis fra den norske hovedstaden.
«Neste mål»
Hun sa: «Jeg ville fortelle henne at jeg var langt borte fra Oslo og var trygg. Men da jeg snakket med henne hørte jeg politibilene som forlot vår del av Norge for å hjelpe til i Oslo, og jeg fortalte henne dette og.» Hun sa: «Jeg tror dere er neste mål.»
«Hun hadde bare en magefølelse, og jeg sa «Nei, vi er på en øy, vi er trygge» og så la jeg på.»
«Så noen minutter senere hørte jeg det jeg trodde var fyrverkeri.»
Den høyreekstreme Breivik drepte da 69 ungdommer, hvorav 33 var under 18 år. Totalt myrdet han 77 mennesker den dagen, inkludert i Oslo.
bildekilde, AFP/Getty Images
Anders Behring Breivik myrdet 77 personer i bombe- og våpenangrep
Da hun snakket med Stephen Jardine på Radio Scotlands Kaye Adams-program, sa Lisa at i timene før skytingen begynte, tenkte folk på å reise hjem på grunn av været.
Hun sa: «Det var veldig regnfullt og normalt er øya vakker, men den dagen var det flom.»
«Mange mennesker tenkte på å kanskje reise hjem fordi vi sov i telt og mye regn er ikke bra for det.»
«Men alle var i godt humør og vi hadde den første kvinnelige statsministeren i Norge på besøk og senere ville vi ha et diskotek så alle var glade og hadde det bra.»
“Forferdelig vits”
Da begynte nyhetene om terrorangrepet i Oslo å nå leirbeboerne.
Lisa sa: «Noen mennesker ønsket å reise tilbake til Oslo fordi de ikke kunne nå familien sin der.»
– Men vi innså at det ikke var mulig å reise tilbake til Oslo på det tidspunktet fordi alt var stengt – ingen busser, ingen tog eller noe. Vi sa at det beste å gjøre var å bli.»
På dette tidspunktet snakket Lisa med moren sin og prøvde å berolige henne om situasjonen hennes på øya.
Hun var sammen med en gruppe på noen titalls mennesker i ly i en skog rundt 50 meter unna da Breivik ankom øya, og hevdet å være der av sikkerhetsmessige årsaker.
Lokalbefolkningen samlet båter nær øya for å hjelpe de som hoppet i vannet med å rømme
Så hørte hun det hun trodde var fyrverkeri.
«Først var alle i sjokk, og jeg tror vi trodde det var en forferdelig spøk. Det er for tidlig å skremme oss.»
«Men da jeg så at alle faktisk så skytteren flykte, skjønte jeg at dette faktisk ikke var en spøk.»
Lisa sa at gruppen hennes sto ved siden av teltene deres og så forvirret ut av lyden av skudd.
Hun sa: «Jeg tror ikke de forsto hva som foregikk. Mange av menneskene som faktisk så hva som skjedde flyktet, men denne gruppen var beskyttet og kunne ikke se hva som skjedde, så de bare sto der og visste ikke hva de skulle gjøre.
Hun la til: «Denne øya er veldig liten. Du kan krysse den til fots på 10 minutter. Det er massevis av klipper og trær overalt. Den gangen trodde jeg ikke engang at jeg kunne komme meg av øya ved å svømme, det var det jeg gjorde.» «Jeg tror ikke engang jeg var på en øy – jeg tenkte bare at jeg måtte stikke av og gjemme meg».
Lisa samlet gruppen og løp deretter gjennom skogen til en hytte som tidligere hadde vært brukt som medisinsk base.
Hun sa: «Da vi kom til hytta hadde de faktisk forberedt seg på et angrep. De hadde gjennomført en angrepsøvelse tidligere i uken, så da vi kom inn i hytta hadde de allerede sperret dørene og blokkert vinduene.
«Vi klarte å komme oss inn, men så ble jeg helt sjokkert og redd og tenkte at jeg måtte ut igjen.»
«De sa: «Hvis du går, låser vi døren bak deg», men jeg fortsatte å løpe likevel.
«Og så så jeg denne jenta som ble skutt, og jeg bestemte meg for å gå inn igjen fordi jeg skjønte hvor alvorlige ting var den gang.»
Skremte unge mennesker gjemte seg i skogen, noen hoppet i vannet for å unnslippe haglet av kuler.
Totalt 47 elever, inkludert Lisa, barrikaderte seg i hytta og gjemte seg så godt de kunne.
«På det tidspunktet, på grunn av det automatiske våpenet han brukte, ble det avfyrt så mange skudd at vi trodde det var mer enn én skytter.»
«Vi gjemte oss bare under senger og prøvde å komme inn i de små rommene inne i hytta og beskytte oss mot det som foregikk utenfor. Vi kunne høre skuddene komme nærmere og lenger unna, og så var de plutselig veldig nærme.»
Lisa og de andre elevene hørte Breivik prøve å åpne døren. Da han ikke kom seg inn, avfyrte han to skudd gjennom vinduet før han gikk bort.
Franetiske samtaler
«Vi visste ikke hvor lang tid det ville ta politiet å komme til øya,» sa Lisa. «Vi kunne høre båter utenfor, men det viste seg å være sivile som hjalp folk som hadde rømt eller prøvd å komme seg ut ved å svømme.»
«Og vi kunne også høre helikoptre, men det viste seg å være et nyhetshelikopter.»
De 47 studentene tilbrakte mer enn fire grusomme timer i hytta.
I løpet av denne tiden mottok de hektiske telefoner fra familiene deres som advarte dem om at skytteren angivelig utga seg som en politimann.
Breivik skjøt og drepte 69 mennesker under hans herjing på øya Utoya
Gruppen hadde også bestemt at når Breivik gikk inn i hytta, skulle de ligge stille og late som de var døde.
Lisa sa: «Den siste meldingen jeg fikk fra familien min den gangen var: «Ikke stol på politiet, de sier på internett at han er kledd som en politimann, så ikke stol på noen som sier at han er fra politiet.» . «
«Mens vi bare ventet, ble det veldig stille og skytingen stoppet.
«Folk kom ut av skjul fordi det ble veldig, veldig stille.»
Lisa sa at politiet på dette tidspunktet plutselig stormet hytta.
Hun sa: «De ba oss ligge på gulvet med hendene over hodet. Vi trodde disse menneskene var her for å drepe oss.»
Lisa sa at hun senere fikk vite at offiserer hadde stormet hytta uten å vite om Breivik var inne med gisler eller ikke.
«Da politiet kom inn trodde vi at vi var døde, og vi sa farvel. Så spurte de om han var her, og jeg tenkte: «Hvem er her? Dette er terroristen» og så skjønte vi at de ikke er her for å arrestere oss, de leter faktisk etter ham.
Da han ble konfrontert av offiserer, overga Anders Breivik seg umiddelbart.
Han ble senere dømt til 21 års fengsel etter en rettssak som Lisa ønsket å delta.
Hun sa at hun ble slått av hvor liten Breivik dukket opp i kaien og hvor trist det var at en slik person kunne forårsake så mye skade.
Lisa studerer nå ved University of St Andrews etter å ha blitt vist rundt i byen av partneren Richard
Etter massakren forsøkte Lisa å fortsette livet i Norge i to år.
Men i 2013 tok prøvelsen hennes endelig sin toll.
Hun sa: «Noe så traumatisk vil aldri forlate deg.»
«Å prøve å bli en normal tenåring igjen var veldig, veldig vanskelig.
«Det begynte med mareritt, mange tilbakeblikk på dagen. Marerittene mine ble noen ganger veldig, veldig ille når jeg våknet midt på natten og faktisk trodde jeg hadde blitt skutt.»
Følelse av besluttsomhet
Lisa sa at hun utviklet en følelse av å være på autopilot og observere sitt eget liv.
Deretter tilbrakte hun et år på intensiven og lærte å snakke om sine erfaringer og konsekvensene.
Hun utviklet besluttsomheten om at «den ene dagen i juli ville ikke definere hele livet mitt».
Måneder senere møtte Lisa partneren sin Richard i Norge og begynte å sette livet sammen igjen.
Hun sa: «En dag tok han meg med til St Andrews for å vise meg rundt, og jeg ble helt forelsket.»
«Jeg sa,» Kanskje dette er det jeg trenger. Jeg må ut av Norge og prøve å studere i utlandet, og det har alltid vært en drøm.»
I 2016 begynte Lisa å studere ved University of St Andrews i Fife og har jobbet for å øke bevisstheten om psykiske problemer siden den gang.
