Da Norges 1 billion dollar (748 milliarder pund) suverene formuesfond sa at de ønsket at selskaper skulle dempe overdreven og ugjennomsiktig topplederlønninger, mente han det.

Siden publiseringen av et posisjonspapir i april, har verdens største formuesfond økt antall stemmer mot forslag til lederkompensasjon ved selskapene det investerer i, sa Carine Smith Ihenacho, dets globale leder for eierskapsstrategier, i et intervju i Oslo.

I år stemte de mot lønnsplanene til blant annet Alphabet, Google-holdingselskapet, offshore-boreselskapet Noble og medieselskapet Liberty Global.

Fondet var ikke i stand til å gi samlet statistikk over sine offentlig tilgjengelige stemmer, men planlegger å gjøre det i forbindelse med sin årlige rapport om ansvarlige investeringer, som kommer i februar.

Med utgangspunkt i landets oljeinntekter de siste 20 årene har Norges formuesfond mer enn doblet seg siden 2012 og passert 1 billion dollar tidligere i år. Selskapet eier rundt 1,5 prosent av alle børsnoterte aksjer over hele verden og investerer i nesten 9000 selskaper. Selskapet har valgt å holde aksjer, obligasjoner og eiendom i utlandet for å unngå inflasjon i Norge.

Etiske retningslinjer

Fondet opererer under en rekke etiske retningslinjer som spenner fra menneskerettigheter til miljøspørsmål, og har kuttet investeringer i tobakk og visse våpenprodusenter, samt gruvedrift og verktøy som er sterkt avhengige av kull. Hun har også tatt en mer aktivistisk rolle i å stemme over lederforslag, etter å ha fremhevet preferanser som å skille adm. direktør og styreverv.

Fondet oppfordret tidligere i år selskapene til å sørge for at en «betydelig andel» av årslønnen ytes i form av aksjer bundet i minst fem år, men gjerne 10 år. Kompensasjonspraksis bør også være enkel og overordnet kompensasjon transparent.

Fondet har sine egne strenge retningslinjer. For eksempel forbyr den ledende ansatte å motta prestasjonsbaserte bonuser og setter lederlønninger på «konkurransedyktige nivåer» samtidig som de unngår å bli markedsleder. Konsernsjef Yngve Slyngstad tjente 810.000 dollar i fjor.

NBIM snakker jevnlig med enkeltselskaper, inkludert om lønn, sa Smith Ihenacho, og nektet å kommentere hvordan fondet planlegger å stemme på den neste store runden med generalforsamlinger i mai og juni neste år.

«Vi har utstedt et posisjonspapir om hva vi mener er god kompensasjonspraksis,» sa hun. «Vårt hovedhåp er at selskaper følger dem, ikke at vi finner mange selskaper å stemme mot.»

Bloomberg