NYHETSANALYSE: Långivere og kreditorer tok effektivt eierskapskontrollen over Norwegian Air mandag, slik at det lenge urolige flyselskapet kunne kvalifisere seg for resten av en statlig krisepakke verdt rundt tre milliarder kroner. Dette åpner for at det ledelsen kaller «nynorsken» kan ta av og bygge seg opp igjen, men det er fortsatt mye turbulens fremover.

– (Konkurs)trusselen er over for nå, sier Cecilie Langum Becker, økonomisk kommentator i NRK. «Spørsmålet nå er hvor lang tid det vil ta til neste krise.»

Dette er faktisk et aktuelt spørsmål, tatt i betraktning at restriksjoner på internasjonale reiser fortsatt er på plass på grunn av tiltak for å begrense koronaviruset. Selv ikke norsk ledelse forventer at flyselskapet skal kunne spre vingene igjen før en gang neste år.

Flyselskapet ble imidlertid reddet fra konkurs mandag da mer enn 96 prosent av dets eksisterende aksjonærer godkjente ledelsens kriseplan. Dette betyr at eierandelene har blitt kraftig utvannet ettersom flyselskapets långivere og andre kreditorer, inkludert leasingselskaper, allerede hadde blitt enige om å bytte gjeld mot egenkapital og selv bli aksjonærer.

De er nå hovedeiere, overveiende utenlandske, av New Norwegian Air, og det er allerede spørsmål om hvor lenge det blir slik. De fleste antar at de vil selge seg ut så snart de kan selge med fortjeneste eller i det minste dekke noen av tapene deres. Det langsiktige eierskapet i Norwegian Air er derfor fortsatt et av de største spørsmålene etter det ekstraordinære generalforsamlingen mandag.

Småaksjonæren deltok
På dette tidspunktet ombestemte de eksisterende småaksjonærene, som i utgangspunktet hadde reist sterke innvendinger mot kriseplanen og nektet å godkjenne den, etter å ha mottatt en epost fra Bjørn Kjos, grunnlegger av Norwegian Air, i helgen. – Han gjorde det klart at det egentlig ikke var noen alternativer, sier Helge Stray, som fungerte som talsmann for en gruppe småaksjonærer i Norge, til NRK.

Stray la til at Kjos» gruppe også fikk «veldig god informasjon» som førte til at de «gjorde en 180 graders sving» og likevel stemte for kriseplanen. Stray forventer også at staten vil tilby enda mer økonomisk støtte som en del av nødvendig transportinfrastruktur i Norge for å holde flyselskapet i drift.

Stray var ikke fornøyd med at Norwegian nå egentlig skulle bli «et utenlandsk selskap med utenlandske eiere» eid av utenlandske finansmenn og leasingselskaper. Imidlertid tror han at flyselskapet nå i det minste vil ha en sjanse til å «overleve denne lange og dype krisen».

Frustrerte innsigere
Det var innsigere, meldte avisen Dagens Næringsliv (DN), og ikke alle småaksjonærer ble overbevist av Kjos eller gikk med på kriseplanen. «Jeg synes at de mange norske ansatte og det norske publikum fortjener en permanent og bærekraftig løsning,» sa Jarle Drevdal, en annen liten norsk aksjonær. DN. «Dette er ikke en del av ledelsens forslag.»

Drevdal gikk til og med så langt som å foreslå søndag kveld at mandagens ekstraordinære generalforsamling skulle «utsettes, avlyses eller kjennes ugyldig». Jeg er veldig overrasket over Helge (Stray) sin snuoperasjon.

Avis Dagsavisen, i mellomtiden, i en lederartikkel mot eventuell ytterligere statsstøtte til «nynorsken». Hun mener ikke at skattebetalerne i Norge bør redde ut et selskap som har tatt enorme risikoer opp gjennom årene og som ble «bygd gjennom den råeste formen for kapitalisme, som forsøkte å drive ned lønninger, pensjoner og arbeidskontrakter». Norwegian påtvang et brutalt arbeidsliv og truet til og med med å gå ut hvis de ikke fikk viljen sin.»

Til og med på samme tid Dagsavisen innrømmet at «det er viktig for Norge å ha konkurrerende flyselskaper». Medfølelsen var minimal blant Norwegian Air-ledere og aksjonærer, men «flott for de ansatte…så vi håper driften kan sikres i en fremtid med en annen forretningsfilosofi.» Misfornøyde kunder som har tonnevis av klager mot flyselskapet, kan også være håper på en annen måte å drive forretning på.

«Koronakrisen er ikke over ennå…»
Jacob Schram, som nylig tok over som administrerende direktør i Norwegian Air etter Kjos, trengte støtte fra to tredjedeler av flyselskapets eksisterende aksjonærer for sin redningsplan og sin innsats for å oppfylle strenge krav til statlig lånegaranti. Han klarte det til slutt og kunne puste lettet ut før han kom tilbake til sine andre planer om å få Norwegian i lufta igjen.

Dette blir ikke lett. – Koronakrisen er ikke over ennå, og Norwegian vil sammen med SAS og Widerøe (de to andre flyselskapene som tilbyr innenlands- og utenlandsruter i Norge) trenge mer likviditet, sier lederen for en av Norwegian Airs arbeidstakerorganisasjoner, Unn Kristin. Olsen , sier til NRK. Hun antydet at den norske stat til syvende og sist måtte tilby flyselskapet kontanter og kapital, ikke bare lånegarantier.

Investorene reagerte uansett positivt på nyhetene fra Norge mandag. Det var blant de mest omsatte aksjene på Oslo Børs, med aksjekurser som steg nesten 30 prosent til 6,53 kroner per aksje tidlig på ettermiddagen. De fleste andre emisjoner gikk i minus mandag, noen dramatisk, med det statlige oljeselskapet Equinor og Aker BP begge ned over 5 prosent, DNB ned 3 prosent og Norsk Hydro nesten 8 prosent. Til sammenligning presterte Norwegian godt.

«Hardt arbeid ligger foran»
«Vi føler en utrolig lettelse akkurat nå,» sa Schram til journalister på en pressekonferanse midt på dagen. Flyselskapets administrerende direktør gikk enda lenger: «I dag er intet mindre enn en historisk dag», hevdet Niels Smedegaard. «I dag er fødselen til det vi kaller «nynorsken».»

Imidlertid bemerket Schram raskt at det fortsatt er mye «hardt arbeid foran oss.» Nå må vi ta dette fra strategi til gjennomføring.» Leasingselskapene som eier fly brukt av Norwegian, måtte redusere betalingskravene sine med minst 500 millioner dollar. Obligasjonseierne må konvertere 60 til 85 prosent av egenkapitalgjelden, og i første omgang avlaster flyselskapet 4,2 milliarder kroner i gjeld. «Nynorsken» trenger også å hente inn 400 millioner kroner gjennom en emisjon.

Flyselskapet har foreløpig kun syv fly i drift, som opererer rundt 20 til 30 flyvninger per dag, ned fra rundt 600 (sesongbestemt) før koronakrisen begynte. New Norwegians sterkt reduserte ruteplan ventes å vare til i hvert fall tidlig neste år, da både innenlands og enkelte europeiske ruter skal utvides. Flyselskapet har også til hensikt å starte noen interkontinentale flyvninger på nytt, men kun på ruter som har vist seg lønnsomme.

Selger fortsatt billetter til tvilsomme flyreiser
Rett før helgen kom flyselskapet under ytterligere kritikk i Norge, slik Business Intelligence-tjenesten meldte E24 rapporterte at billetter fortsatt vil bli solgt, også for langdistanseruter. Flyreisene som ble tilbudt inkluderte også flyreiser til Florida fra juni og til Sør-Amerika fra juli.

Lasse Sandaker Nielsen, Norwegians informasjonssjef, forsvarte praksisen og hevdet: «Så snart flyreiser er kansellert, vil berørte kunder motta en melding fra oss.» Pia Cecilie Høst fra Forbrukerrådet advarte Norwegian Air-passasjerer som booker fly om at det fortsatt er risikabelt å betale for flyreiser nå. Passasjerer kan forvente at avgangene blir forsinket eller kansellert, og dersom Norwegians overlevelsesplaner mislykkes og selskapet ender opp med å begjære seg konkurs, vil billettholdende kunder rett og slett bli klumpet sammen med konsernets øvrige kreditorer.

– Myndighetenes anbefaling er klar, sier Høst til E24. «Du bør unngå å reise nå og vente med å lage ferieplaner.» Dette gjør det faktisk vanskelig å holde et flyselskap i luften.

NewsInEnglish.no/Nina Berglund