- Av Jonty Bloom
- Økonomikorrespondent, BBC News, Oslo
For Storbritannia, der avsløring av andres skattesituasjon er en straffbar handling, er dette et ganske drastisk tiltak. Men for noen land er dette ikke noe nytt.
I Norge kan for eksempel alle se hvor mye du tjener og hvor mye skatt du betaler siden 1814. Inntil nylig var dataene kun tilgjengelig på rådhuset eller i dyre trykte bøker, omtrent som Gule Sider, men i disse dager var alt er tilgjengelig på nett.
For aviser som Dagbladet, en av Norges ledende tabloider, er dette en gave fra himmelen. Den kan og rapporterer om de rikes og berømtes liv og kjærlighet, akkurat som mange aviser gjør i andre deler av verden.
Men i Norge kan de krydre hver rapport med et museklikk: inntekt, skatt og formue til alle, fra statsministeren og nedover, er tilgjengelig på nett for alle.
Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen innrømmer at det gikk for langt på et tidspunkt, med historier om Norges rikeste og fattigste gater og apper som forteller hvem som bodde i et hus du gikk forbi og hvor mye de tjente. .
Nå, hvis du leter opp noens skatteinformasjon, vet de i det minste hvem som gjør det, men det stopper ikke journalister som Bjørn Bore. Så jeg ba ham se på forlagets selvangivelser fra i fjor. Dette var bare litt flaut for John Arne Markussen.
«Du ble en god sjef, gratulerer,» sa hans ganske overrasket journalist da han oppdaget sjefens lønn og bonuser fra 2014. «Han tjente 2,8 millioner kroner, men han betalte 1,3 millioner kroner i skatt. Det er mer enn £230.000 i lønn og £108.000 i skatt – det har tilsynelatende vært et godt år for avisen.
Landsbyanliggender
Men denne skattetransparensen handler ikke bare om kjendissladder eller sjefsforlegenhet. Dette fikk radikale konsekvenser for Norge.
Det hele startet med at Norge fikk selvstendighet og måtte opprette en sentralbank. Skattene er økt, og for å sikre at alle betaler sin rettmessige andel, har alle detaljer blitt publisert.
Utdraget ovenfor er hentet fra Ligningsheftet 1871 for byer i Norge og viser en tabell for Sandefjord by. Kolonnene viser:
- Navn og yrke
- Inntekt (i speciedaler, valutaen som gikk foran kronen)
- Eiendeler
- Turistskatt
- Dårlig beskatning
I et forsøk på å øke åpenheten og få slutt på korrupsjonen, var nyhetene også tilgjengelige for analfabeter: byskrikere sto på landsbyens offentlige torg og kunngjorde skattene til hele landsbyen.
Norge er dermed et av de minst korrupte landene i verden.
Det har også redusert kjønnsulikheten og det er lett å se hvorfor hos Opera, et internettselskap fra Oslo. Det har tiltrukket seg topptalenter fra hele verden, inkludert Ruth Alflat fra Yorkshire.
I England, fortalte hun, var det litt tabu å diskutere hvor mye man tjente. «Her trenger du ikke å gjøre det, kunnskapen er tilgjengelig og det er veldig viktig for nyutdannede. Du vet hva du kan forvente, hva folk skal betale … I England tar du dette som vi gir deg.»
Kulturforskjeller
Det er så inngrodd at jeg ble overrasket over å høre en av Ruths sjefer klage over at systemet ikke er så åpent som det pleide å være. Hun fastsetter folks lønn, men vil at de skal kunne se at prisene hun tilbyr er rettferdige. Hun hjelper også vennene sine med lønnsforhandlinger, og fagforeninger publiserer detaljerte lister over hva alle bør tjene.
Selv toppsjefene liker systemet. De jeg snakket med sa at de mente å betale skatt var en borgerplikt og at de enorme lønnsforskjellene mellom de høyest og lavest betalte var uanstendige.
Men kan det fungere i Storbritannia? Er dette nøyaktig hva David Cameron bestilte?
Thomas Eriksen er professor i antropologi ved Universitetet i Oslo. Han tror ikke systemet er lett overførbart. – Det er religiøse sekter, lutheranere, her i Norge som til og med forbyr medlemmene sine å bruke gardiner fordi ingenting skal være skjult for offentligheten, sier han.
Denne åpenheten og offentlig gransking av privatlivet er en del av en særnorsk kultur, som ikke skiller seg ut eller overdrive seg. Professor Eriksen sier dette også begrenser entreprenørskap og initiativ i Norge og er baksiden av all denne åpenheten.
Norge ligner på mange måter Storbritannia, et velstående og åpent vestlig samfunn med omfattende internasjonale bånd. Men et land der en manns hjem er hans slott og skattesaker er hemmelige, er langt unna et land der gardiner var forbudt i tilfelle du begikk en synd i din egen badstue.
Full skattetransparens her i Storbritannia? Drøm.