Inspirert av de klassiske alfabetene, som det romerske alfabetet, skapte de germanske folkene sin egen skrift, runene.
Runer er den eldste skriftformen i Skandinavia og det er kjent at runer ble brukt kontinuerlig fra rundt begynnelsen av våre beretninger, gjennom vikingtiden (fra slutten av 800-tallet til rundt 1100) og inn i senmiddelalderen. De ble brukt lengst på Island og den svenske øya Gotland, men runer ble også brukt enkelte steder i innlandet i Sverige fram til 1800-tallet.
Tusenvis av steiner med runeinnskrifter fra vikingtiden er funnet i Skandinavia, men det er lite bevis på runer fra tidligere tid. Til sammen er det kun funnet rundt 30 runesteiner i Norge, som antas å stamme fra romersk jernalder og den såkalte folkevandringstiden (til ca. 550 e.Kr.). Disse steinene ble imidlertid ikke funnet i sin opprinnelige arkeologiske kontekst og derfor ikke nøyaktig datert.
Det endret seg da arkeologer fra Kulturhistorisk museum (KHM) ved Universitetet i Oslo gravde ut et gravfelt på Østlandet. Det arkeologiske stedet heter Svingerud og ligger ved Tyrifjorden, beryktet for øya Utøya, der den høyreekstreme terroristen Anders Breivik begikk en massakre i 2011.
I Svingerud fant arkeologene en runestein i en grav med menneskelige levninger og gravgods høsten 2021. De holdt funnet hemmelig i over ett år til graven kunne dateres med sikkerhet. Karbondatering viste at graven – og dermed også steinen – stammer fra årene 1-250 i vår tid.
Dette gjør Svingerudsteinen, Svingerudsteinen som funnet ble kalt, til den eneste runesteinen funnet i en daterbar arkeologisk kontekst fra før 300 e.Kr. Inskripsjonen gir ny innsikt i utviklingen og bruken av runeskrift i eldre jernalder og oppdagelsen får nå forskere til å lure på om andre runesteiner også kan være eldre enn tidligere antatt. Til nå har eksperter trodd at runesteiner først dukket opp i årene 300-400 e.Kr.
