Bildekilde, Stephen Missal
Forskere tror de kan ha gjort et stort gjennombrudd i arbeidet med å løse et flere tiår gammelt mysterium rundt en brent kropp som ble oppdaget i Norge i 1970.
En ny rettsmedisinsk analyse av tennene til den uidentifiserte «Isdal-kvinnen» har avdekket kjemiske spor som kan fortelle etterforskerne hvor hun vokste opp.
Resultatene begrenser søket til et område langs den fransk-tyske grensen.
Saken fikk ny fart etter at journalister fra NRK åpnet etterforskning.
NRK-teamet, som har utredet saken i mer enn ett år, ønsket den nye informasjonen velkommen som et «stort fremskritt».
Og en forsker fra Kriminalpolitiet (Kripos) sa at resultatene var «mye mer presise enn jeg kunne ha drømt om».
De uvanlige omstendighetene rundt saken og spekulasjonene om dens mystiske fortid har gjort den til et varig populært mysterium i 46 år.
Isdalsmysteriet
Bildekilde, Bergen Statsarkiv
Noen hadde klippet merkelappene av klærne hans og skrapet de karakteristiske merkene av eiendelene hans – som for å hindre identifiseringen hans.
Og da politiet begynte å etterforske dødsfallet hans, oppdaget de et spor av kodede meldinger, forkledninger og falske identiteter – men løste aldri saken.
Førtiseks år senere besluttet norsk politi og NRK-journalister å gjenåpne etterforskningen.
Dette er historien om Isdalskvinnen – og det forvirrende sporet av spor hun etterlot seg.
NRKs undersøkelse fant at Isdalskvinnens kjevebein var bevart i rettsmedisinske arkiver, noe som åpnet for muligheten for at moderne vitenskapelige metoder kunne avsløre mer om opprinnelsen.
Etterforskere fra Kripos og Universitetet i Bergen startet en isotopanalyse av tennene hans, og undersøkte den kjemiske «signaturen» som ble igjen da tennene ble dannet.
Kvinnens særegne tannpleie – inkludert hennes uvanlige gullkroner – førte til at kjeven hennes ble bevart i arkivene.
Det er første gang norsk politi tar i bruk denne teknikken, men resultatene er så nøyaktige at de nå kunne gjøre det mye lettere å spore opp personer som kjente kvinnen.
«Det er faktisk et ganske smalt felt som det mest sannsynlig stammer fra,» sa Jurian Hoogewerff, en førsteamanuensis ved University of Canberra i Australia – en ekspert på teknikken -. fortalte NRK (på norsk).
«Når jeg legger over kartene, kan vi ekskludere flere områder. De røde delene viser størst sannsynlighet for å vite hvor hun var da tennene hennes dannet seg,» sa han.
Bildekilde, Jurian Hoogewerff / University of Canberra
– Det er mye mer presist enn jeg kunne drømt om. Jeg er imponert over at det er mulig å få slike resultater og lage disse sannsynlighetskartene, sier Knut-Endre Sjåstad, kjemiker fra Kripos.
Leder for det kriminaltekniske identifiseringsteamet, Per Angel, sa til NRK: «Dette er en god grunn til å fokusere mer på disse spesifikke områdene.
«Vi bør henvende oss til våre europeiske kolleger med denne spesifikke nye informasjonen.»
Fordi isotopanalyse sporer forbindelser som er absorbert på bestemte stadier av tannutvikling, tror forskere nå at Isdal-kvinnen forlot Sentral- eller Øst-Europa og beveget seg lenger vest mellom barndom og ungdomsår.
Og selv om kvinnens alder da hun døde var ukjent, tyder enkelte indikatorer på tennene på at hun kunne ha flyttet like før eller under andre verdenskrig, melder NRK.
Undersøkende journalister i NRK har jobbet med dette mysteriet i mer enn ett år.
«Jeg begynner å tro at vi faktisk kan finne hans sanne identitet,» sa teammedlem Marit Higraff.
«Nå er området vi må gre mye mindre enn vi hadde håpet. Kanskje kan dette 46 år gamle mysteriet ta slutt.»
Norske krimforfattere forklarer anken til Isdal Woman-saken
