Sverigedemokraterna er ikke et nytt parti. I februar fyller partiet 32. Likevel har det vært vanskelig å nå politisk makt. Mens de tilsvarende partiene rundt om i Europa er en del av regjeringer, er Sverigedemokraterna fortsatt isolert selv om nesten et tiår har gått siden valggjennombruddet,
Årsaken er velkjent: Sverigedemokraterna har en mørk bakgrunn. Til tross for en omfattende endringsprosess er partiets opphav og tidlige historie fortsatt en belastning.
For å bruke et uttrykk myntet av den norske statsviteren Elisabeth Ivarsflaten Sverigedemokraterna mangler et rykteskjold.
Det betyr at partier som prioriterer nasjonalisme og innvandringskritikk har vanskeligere for å oppnå legitimitet dersom de forbindes med ekstremisme.
Andre partier, som har et slikt skjold, kan uten samme legitimitetsproblem føre en politikk som er minst like vidtrekkende som Sverigedemokraterna, Dansk Folkeparti og det norske Fremskrittspartiet er to eksempler.
Sverigedemokraterna har absolutt kommet langt. Dagens parti er på mange måter fundamentalt forskjellig fra 1990-tallsversjonen.
Noen steder har folk også begynt å åpne øynene for det til ny fullstendig isolerte SD. Sommerens lunsjmøte mellom Jimmie Åkesson og Ebba Busch Thor fikk stor symbolsk betydning, og nylig støttet Kristelig Folkeparti og Moderaterna et SD-initiert mistillitsvotum til justisminister Morgan Johansson.
SD ligger ikke helt foran. Ingen andre partier har ennå snakket om en felles plattform, eller til og med antydet fremtidige regjeringsforhandlinger.
Trenden er likevel klar. M og KD har en mer åpen tilnærming til SD enn tilfellet var for bare ett år siden.
På lengre sikt kan kanskje til og med Venstre begynne å gå i samme retning, dersom januaravtalestraffen på meningsmålingene fortsetter.
SD har imidlertid ikke nådd målet ennå. Man må fortsette å slipe ned hindringene som fortsatt gjenstår.
Det er i det lyset vi kan se flere av forslagene som ble lagt til kommende Landsdagar. Tilpasningen av abortpolitikkenåpningen for dobbelt statsborgerskap og fjerningen av formuleringen «arvet essens» i prinsippprogrammet er eksempler på tilpasning til det politiske miljøet.
Målet er full legitimitet og i forlengelsen politisk makt.
Det er helt sikkert Sverigedemokrater som mener at partiet blir vannet ut. Men med rekordnivåer i velgermeningen er det en drømmesituasjon for SDs ledelse å gjennomføre endringer.
Og de sies å fortsette å være det mest radikale partiet i migrasjonspolitikken, så det ville være overraskende om partiledelsen har noen store problemer med å selge de foreslåtte endringene.
Tiden tikker for Sverigedemokraterna.
Jo lenger en sosialdemokratisk ledet mindretallsregjering sitter ved makten, desto vanskeligere blir det for de borgerlige partiene å rettferdiggjøre at de avstår fra maktovertakelse med at de ikke ønsker å gi innflytelse til SD.
Det kan også gjelde disse partene som i dag danner grunnlaget for S-MP-regjeringen. Spørsmålet er ikke om SD tar steget til direkte politisk påvirkning, men heller når.
