Mens det i Sverige er vanskelig å fylle plassene på politiutdanningen og stadig flere politifolk slutter for tidlig, er situasjonen i vårt naboland annerledes.
– I Norge har de flere politifolk enn de planlegger å ansette. De er nyutdannede, utrolig motiverte og på jakt etter politiarbeid, sier Lena Nitz, president i Politiets Fellesforbund.
Ifølge Politiets Fellesforbund er det om lag 250 utdannede polititjenestemenn som ikke har fått jobb i Polititilsynet. De har bestått opptaksprøvene for å få plass på kurset, som etter tre år resulterer i en bachelorgrad.
Politiforbundet ønsker derfor at regjeringen skal undersøke om norske politimenn kan ansettes som svenske politimenn etter kort etterutdanning i Sverige.
– I kjølvannet av politimangelen må vi snu hver stein for å øke bemanningen, dette kan være en bit av puslespillet, sier Lena Nitz.
I 2024 vil antall ansatte ved Politietaten har økt med 10.000, ifølge den politiske ambisjonen. Cirka 7000 av disse skal være politifolk, resten sivilt personell. Men langt flere enn det, opptil 22.000 personer, må inn i rekrutteringsprosessen for å kompensere for ansatte som går av med pensjon eller slutter av andre årsaker, ifølge politiets egne beregninger.
Samtidig har antallet politifolk som sluttet, økt årlig. Antall politifolk per 100 000 innbyggere har gått ned. I desember 2017 var tallet 195, mot 208 på samme tid i 2012.
Lena Nitz mener at politiet i Sverige i lang tid har vært underfinansiert og lavt prioritert av begge politiske blokker. Noe som kan gjøre det vanskelig å oppfylle de politiske målene.
– Vi vet at vi i prinsippet bør ha 7000 flere politifolk i svensk politi i 2024, og det er en utfordring når vi ikke fyller opp opplæringsplassene og ikke gjør nok for å beholde de polititjenestemennene vi har i dag. Det vil ta lang tid før vi har politistyrken som kreves for å fullføre hele oppdraget vårt, sier hun.
