Denne historien ble opprinnelig publisert av Grå. Du kan abonnere på hans ukentlige nyhetsbrev her.

Samiske urfolksaktivister trappet opp protestene mot en ulovlig vindpark torsdag og sperret innganger til flere norske departementer. Anført av unge samer krever demonstranter fjerning av en vindpark bygget i Sápmi, samenes tradisjonelle territorium som strekker seg over Nord-Norge, Sverige, Finland og Russland.

Fosen Vind Park, en av Europas største vindparker på land, består av 151 turbiner nær Trondheim by på landets sentrale vestkyst. Parken eies av norske, sveitsiske og tyske energiselskaper. Den ble bygget i et viktig beiteområde for samiske reindriftsutøvere og truet deres tradisjonelle levebrød og kultur.

«Staten må umiddelbart få slutt på de pågående bruddene på de samiske reindriftsutøvernes menneskerettigheter og iverksette kompenserende tiltak (sic) for å gjøre opp for menneskerettighetsbruddene», skriver Silje Karine Muotka, president ved Norges Sameting, i et brev til Norges Sameting. Forente nasjoner. – Vindturbinene må rives og området settes i stand til reinbeite. »

Norges Høyesterett slo i 2021 fast at vindparken krenket det samiske folks menneskerettigheter og ble bygget ulovlig. Den norske regjeringen har ennå ikke etterkommet denne kjennelsen. Samiske landforsvarere i Oslo, den norske hovedstaden, var ikke tilgjengelig for kommentar, men aktivister sa til Reuters at de ville stenge statsdepartementet for departement inntil vindturbinene er fjernet. Samiske ledere sier at Norges manglende overholdelse av loven ikke gir dem noe annet valg enn å protestere.

Norsk rikskringkasting NRK meldte at samiske reindriftsutøvere fra Fosen-distriktet reiste til Oslo for å støtte protestene, og torsdag morgen rykket Greenpeace-aktivister til Olje- og energidepartementet for å henge opp et banner hvor det sto «land tilbake». Noen aktivister lenket seg fast til inngangen til Kultur- og likestillingsdepartementet før de ble jaget bort av politiet, arrestert og bøtelagt. Representanter for Sametinget innledet også konsultasjoner med Olje- og energidepartementet og landbruksministeren – Samiske reindriftsutøvere krevde at forvaltningen av Fosen skulle overlates til Landbruksdepartementet for å unngå interessekonflikter.

– De burde ha visst bedre at de brøt menneskerettighetene, sier miljøaktivist Greta Thunberg, som sluttet seg til de samiske landforsvarerne i Oslo, til Reuters.

Etter hvert som protestene spredte seg, ba Norges Sameting FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter til å gripe inn.

I 2018 ba en FNs menneskerettighetskomité Norge om å slutte å bygge et kraftverk som skulle bli en del av den siste vindparken. Den norske regjeringen ignorerte imidlertid forespørselen etter at byggingen fjernet nasjonale juridiske hindringer.

Representanter for statsminister Jonas Gahr Støre og Statens tjenester og sikkerhetsorganisasjon, sikkerhetsstyrken som er ansvarlig for tilbakeholdelse av de samiske landforsvarerne, svarte ikke på en forespørsel om kommentar. Forsøk på å nå FNs spesialrapportør ble også ubesvart.

Norge regnes ofte som verdensledende innen menneskerettigheter og er hjemsted for Nobels fredspris, men har i likhet med de andre nordiske landene en lang historie med rasisme mot det samiske folket. Det er også en lang historie med samisk motstand i regionen.

Mesteparten av Norges elektrisitet produseres av vannkraft, men om lag 10 % kommer fra vindkraft. Ifølge Edgar Hertwich, professor i industriell økologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, har energibehovet økt mer enn produksjonen. Denne økningen, kombinert med forsyningshull i landets strømnett, har ført til bygging av flere grønne energiprosjekter.

«Vindparken under diskusjon representerer omtrent den energimengden Trondheim by trenger med 220 000 innbyggere eller to av de største industribedriftene i regionen,» sa Hertwich og la til at plasseringen av Fosen og andre vindparker også truer. lokale økosystemer, inkludert fugler og flaggermus.

«Det er klart at stedene som er valgt ikke er de som resulterer i den laveste miljøpåvirkningen, og de resulterer åpenbart ikke i den laveste sosiale påvirkningen heller,» sa Hertwich. «Det er dårlige beslutninger som ble tatt for 10 år siden som vi må leve med i dag. »