Den 13. september 2020 opprettet den norske regjeringen et offentlig utvalg for genteknologi med oppgave å publisere en meget omfattende oversikt over genteknologiske teknologier 1. juni 2022. [1]. Regjeringen pålegger særlig det offentlige utvalget å vurdere om dagens definisjon av GMO fortsatt gir mening og å sammenligne fordeler og ulemper med produktbasert GMO-regulering med teknologibasert regulering. Og å foreslå endringer som utvalget anser som nødvendige og relevante.

Den norske komité har allerede materiale: nyere offentlige og private norske publikasjoner anbefaler å redusere GMO-regelverket med en tilnærming som anses som mer hensiktsmessig og forholdsmessig takket være en inndeling av GMO-regelverket i ulike kategorier.

Anbefaling om å lempe på GMO-styringssystemet

I desember 2018 publiserte Norsk Bioteknologiråd (se boks under) en rapport med tittelen » Forslag om å lempe norske regler om bevisst utsetting av GMO, også gjeldende for fellesskapsretten » [2].

Ikke-enstemmige standpunkter og motstridende meninger i ulike spørsmål er presentert i Advisory Boards rapport og i innstilling med flere forslag. Samlet sett tilsier imidlertid rapportens konklusjoner en lempelse av GMO-regelverket og etablering av et kategorisystem med ulike vurderings-, autorisasjons- og merkekrav avhengig av kategori (se figur under). Nedenfor finner du blant annet et av forslagene i rapporten).

Det foreslås å regulere GMO forskjellig avhengig av hvilken type modifikasjon som oppnås. De ulike reguleringskategoriene innebærer tiltak som spenner fra dispensasjon til vurdering og godkjenning. streng » tilsvarende det som kreves i dag gjennom enkel melding eller forenklet vurdering og godkjenning for enkelte GMO. Det anbefales derfor å innføre merking som vil være «mer». skygge » men uten ytterligere detaljer om dette avgjørende punktet.

Rådet er enig i at helse- og miljørisiko, bærekraft, sosiale fordeler og etiske hensyn er avgjørende kriterier, uavhengig av hvilken kategori et produkt tilhører og må vurderes. Det er imidlertid ingen konsensus om gjennomføringen av vurderingen av disse kriteriene [3] Dette gjør det vanskelig å forstå hvordan disse kriteriene tas i betraktning.

Anbefalinger uten detaljer

Den foreslåtte kategoriseringen tar naturlig nok opp to punkter som likevel er av stor betydning i gjeldende europeisk lovgivning.

Kategoriseringen antyder faktisk at for GMO med genetisk sekvensintegrasjon, må denne integrasjonen være permanent. Denne tilnærmingen kan finne fordel hos EU, da den for eksempel vil føre til et unntak for GMO fra organismer som har gjennomgått et transgenesestadium. For eksempel vil en organisme modifisert ved å forårsake en mutasjon være i kategorien som en enkel rapport er forespurt for, selv om den mutasjonen ble ervervet ved bruk av Crispr og derfor gjennom et tidligere transgent trinn.

Andre viktige punkt: Det anbefales at de foreslåtte kategoriseringene baseres på kravet om å gi informasjon om fravær av effekter utenfor målet i den modifiserte organismen. En viktig idé i dagens debatt, spesielt fordi slike off-target-effekter kan tjene som grunnlag for sporbarhet av GMO, som fortsatt er vanskelig å implementere i dag.

Mer synlighet for deler av rapporten

Bortsett fra rapporten fra Norges Rådgivningsråd, har dette forslaget om å kategorisere og lempe på GMO-reguleringen dukket opp andre steder. En artikkel dukket opp i et vitenskapelig tidsskrift [4] signert av mer enn ti forskere, inkludert Sigrid Bratlie [5] som også var medlem av advisory board på den tiden. Artikkelen tar imidlertid bare opp deler av funnene i Advisory Boards rapport og presenterer kun ett av alternativene som er inkludert i rapporten.

Denne løsningen er foreslått (se diagrammet nedenfor): i) å utelukke organismer som gjennomgår midlertidige og ikke-arvelige endringer; ii) å utsette organismer som er genmodifisert med endringer som forekommer i naturen eller kan fås ved bruk av konvensjonelle avlsmetoder for enkel registrering; iii) sende inn for evaluering og godkjenning » strengt (…) i samsvar med kravene i gjeldende regelverk«Organismer som har modifikasjoner som overskrider artsgrenser eller inneholder syntetiske/kunstige DNA-sekvenser; iv) mens alle andre typer genetiske modifikasjoner vil være gjenstand for forenklet vurdering og godkjenning.

Tabell som oppsummerer ett av forslagene

Hvorfor ønsker vi å påvirke EU?

Foreløpig er reguleringen av GMO i Norge basert på disse teknikkene [6]. Det ligner på europeiske regelverk fordi, selv om Norge ikke er medlem av EU, på grunn av sin geografiske, økonomiske og diplomatiske nærhet, har Norge i bilaterale avtaler anerkjent EU-retten og dens prosedyre for godkjenning av GMO på sitt territorium.

Norge kan endre regelverket på egenhånd ettersom det forblir uavhengig. I praksis virker det imidlertid ikke ønskelig med et for stort gap med europeisk lov.

Advisory Board bemerker også at en ren produktbasert tilnærming som den i Canada bør vurderes sterkt, men denne diskusjonen har ikke funnet sted av pragmatiske årsaker da den er for langt unna dagens europeiske GMO-regelverk. Norge har også gitt et frivillig bidrag til kommisjonens nylig publiserte studie [7].

Advisory Boards generelle anbefalinger har en tendens til å gjøre prosedyrene for GMO-godkjenning mer fleksible og enklere i navnet til fordelene som kan oppstå av dem.

En slik fragmentering av regelverk vil helt sikkert føre til en mer kompleks og fragmentert debatt. Det gjenstår å se i hvilken grad EU-kommisjonen vil la seg inspirere av disse forslagene…