En massiv underjordisk forekomst av høykvalitets fosfat i Norge, regnet som den største i verden, er stor nok til å møte den globale etterspørselen etter gjødsel, solcellepaneler og batterier til elbiler i løpet av de neste 100 årene, ifølge selskapet som utvinner ressursen. dekke.

Fosfatbergart er et vesentlig element i produksjonen av fosfor til gjødselindustrien og ble inkludert i EU-kommisjonens forslag i mars til lov om kritiske råvarer.

Den norske forekomsten anslås å inneholde minst 70 milliarder tonn, noe mindre enn de 71 milliarder tonn påviste globale reserver anslått av US Geological Survey i 2021.

De klart største fosfatforekomstene i verden – rundt 50 milliarder tonn – ligger i Vest-Sahara-regionen i Marokko. Neste, ifølge amerikanske estimater, er Kina (3,2 milliarder tonn), Egypt (2,8 milliarder tonn) og Algerie (2,2 milliarder tonn).

«Når du finner noe av denne størrelsesorden i Europa, som overgår alle andre kilder vi kjenner til, er det betydelig,» sa Michael Wurmser, grunnlegger av Norge Mining, selskapet bak funnet.

I en uttalelse sendt til EURACTIV ønsket EU-kommisjonen velkommen bekreftelsen på eksistensen av Norges enorme fosfatforekomst.

«Oppdagelsen er virkelig utmerkede nyheter som vil bidra til målene for kommisjonens forslag om loven om kritiske råstoffer,» sa en talsmann for EUs styre.

Elbiler og solcellepaneler

Rundt 90 % av verdens fosfater brukes i landbruket til å produsere fosfor til gjødselindustrien, som det i dag ikke finnes noen erstatning for.

Men fosfor brukes også i produksjon av solcellepaneler og litiumjernfosfat (LFP)-batterier til elbiler samt i halvledere og databrikker, om enn i små mengder.

Alle disse produktene har blitt klassifisert av EU-kommisjonen som «strategisk viktige» for å opprettholde Europas status som en verdensmakt når det gjelder å produsere nøkkelteknologier for den grønne og digitale omstillingen.

«Det er derfor vi tror at fosforet vi kan produsere vil være viktig for Vesten – det gir selvtillit,» sa Wurmser i et intervju med EURACTIV.

Mengdene av fosfor som trengs for batteriproduksjon er for tiden små og forventes å utgjøre bare rundt 5 % av den globale etterspørselen innen 2050, ifølge en artikkel publisert i tidsskriftet i fjor Natur.

Imidlertid kan store produserende land som Kina og USA «søke å beskytte sine innenlandske forsyninger gjennom eksportrestriksjoner, slik tilfellet var med Kinas eksporttariffer i 2008.» Natur Artikkelen fortsetter. Fremtidige forsyningsavbrudd er derfor «sannsynligvis av geopolitisk og økonomisk natur, lenge før globale reserver er oppbrukt», fortsetter artikkelen.

I følge Critical Raw Materials Alliance, en industrikoalisjon, er kjente reserver av høykvalitets fosfat sakte i ferd med å tømmes og holdes av fire eller fem store leverandører utenfor Europa.

«Lavt tilbud kombinert med sterk etterspørsel får prisene til å stige,» legger hun til.

Fosforraffinering er også en karbonintensiv prosess, og derfor er det meste av industrien i dag konsentrert i Kina, Vietnam og Kasakhstan, sier Wurmser.

«Dette er en av grunnene til at dette livsviktige råmaterialet ikke lenger produseres i Europa – produksjonen fantes i Nederland for mange år siden, men den stoppet på grunn av alvorlig forurensning,» forklarer han.

Ifølge Wurmser vil Norge kunne oppfylle strengere miljøstandarder enn sine asiatiske konkurrenter ved utvinning og raffinering av disse mineralene gjennom bruk av karbonfangst- og lagringsteknologier.

– Fosfor fra Kina, Vietnam eller Kasakhstan gjør ikke nødvendigvis et solcellepanel til et miljøvennlig produkt. Dette understreker konseptet vårt om at bærekraft begynner i jorda når man graver, sier han.

Discovery 2018

Norge Mining gjorde først funnet i 2018 basert på informasjon fra Norges geologiske undersøkelse. Selskapet fant at malmforekomsten i bakken, opprinnelig anslått til å være 300 meter under overflaten, faktisk strekker seg til en dybde på 4500 meter.

«Da vi oppdaget dette, gjennomførte vi to boreprogrammer i to områder. Og på disse to områdene, opptil 400 meter, har vi etablert to ressurser i verdensklasse som gjør at hvert av områdene kan levere råvarer i minst 50 år,” sa Wurmser.

Siden det foreløpig ikke er mulig å bore til 4500 meters dyp, har geologene som er involvert i prosjektet kun anslått en tredjedel av volumet til 1500 meters dyp under overflaten.

Totalt «tilsvarer dette minst 70 milliarder tonn mineralisert fosfatbergart,» sa Wurmser til EURACTIV.

I tillegg til fosfat inneholder norske forekomster også vanadium og titan, som også er klassifisert som kritiske råvarer av EU og brukes i romfarts- og forsvarsindustrien. Wurmser ga ingen informasjon om betydningen av disse innskuddene.

Tillate

Ettersom letefasen nå er fullført, ser Norge Mining på å flytte prosjektet inn i neste fase av gruveproduksjonen.

Ifølge Wurmser var den norske regjeringen «veldig støttende» til prosjektet og kunngjorde i desember at alle kritiske råvareprosjekter i Norge vil bli gjenstand for fremskyndet godkjenning. Kravene for å få gruvekonsesjoner er ifølge selskapet oppfylt, inkludert økonomiske studier.

Det samme kan imidlertid ikke sies om EU.

I sitt forslag fra mars til en lov om kritiske råvarer (CRM) klassifiserte EU-kommisjonen fosfor og fosfat som «kritiske» mineraler, men ikke som «strategiske» mineraler, som er underlagt et 40 % innenlandsk produksjonskriterium og akselererte godkjenningsregler.

«Det er viktig at den strategiske betydningen av disse råvarene blir tydelig for de ansvarlige i Brussel,» sa Wurmser til EURACTIV.

Norge Mining trenger ikke finansiering – selskapet har allerede uttrykt interesse fra selskaper i Europa, USA og Japan, inkludert «to store flyprodusenter» som er interessert i titanforsyninger.

Å få en tillatelse kan imidlertid utgjøre hele forskjellen i gruvesektoren, ettersom det vanligvis tar mellom 10 og 15 år mellom prospektering og første kommersielle utvinning av mineraler.

«Det er mye viktigere enn kontantstrøm. For hvis du har penger og ikke får tillatelse, hjelper det deg ikke. På den annen side, hvis du får gruvetillatelse, kan du enkelt skaffe kapital, sier Wurmser.

EU-kommisjonen anerkjenner at fosfor er «et svært viktig stoff for batterikjemi og digitalisering». Hun sier imidlertid at fosfatreservene er «rikelig» og at det derfor ikke er behov for å klassifisere dem som strategiske.

Lovforslaget fra mars om kundehåndtering inneholder bestemmelser som skal styrke forsyningssikkerheten for denne typen mineraler, «som streng overvåking av forsyningsrisiko, tilgang til finansiering og, for prosjekter basert i EU, tilgang til en one-stop shop for «.» tillat.»

Den foreslåtte CRM-loven blir for tiden undersøkt av Europaparlamentet og EUs medlemsland med sikte på endelig vedtakelse, som kan finne sted senere i år.

(redigert av Nathalie Weatherald)