Rekordinntekter for olje og gass

Norge, krigsprofitør: «Det er ikke gøy å tjene penger sånn»

Onsdag 18. januar 2023 | 20:57

Norges olje- og gassinntekter økte betydelig i 2022. Det skandinaviske landet tjente rundt 128 milliarder euro på å eksportere gass og 52 milliarder euro på å selge råolje. Mens oljeinntektene økte med rundt 55 prosent fra året før, tredoblet volumet av gasshandelen. Norge utvinner nesten ikke lenger råstoff fra sine forekomster. Oljeproduksjonen falt til og med 3 prosent, mens naturgass økte med bare 3,3 prosent.

Inntektene fra råvarer er de høyeste som noen gang er registrert i Norge. Den siste rekorden ble først satt i 2017. De skapte også et rekordhøyt handelsoverskudd i 2022. Fratrukket all import oppnådde Norge en økning på tilsvarende 150 milliarder euro. Størstedelen av dette beløpet vil som tidligere år gå til Oljefondet offentlige investeringsfond. Med 1,2 billioner euro i aktiva var det allerede det største suverene formuesfondet i verden.

Det var allerede i fjor sommer klart at Norge ville oppnå et så stort overskudd. Og så lenge finansministeren kan regne med dette, vil det også heves stemmer som krever at Norge deler sin enorme rikdom. Tross alt skylder landet sine rekordinntekter til krigen i Ukraina. For kritikere handler dette like mye om merprofitt som oljeselskapenes høye inntekter i fjor. Selv om noen land har innført skatt på overskudd, er Norge som stat skånet for slike tiltak. Siden landet er økonomisk knyttet til EU, men ikke er medlem, er det ingen juridiske muligheter.

Norge hjelper til i overkommelig grad

Energiminister Terje Aasland kjenner godt til det moralske dilemmaet. «Det er tider når det ikke er morsomt å tjene penger. Vi er en del av det,» sa han kort tid etter at den russiske invasjonen begynte, da olje- og gassprisene steg. Det er også en heftig debatt i landet om hvordan Norge moralsk skal forvalte overdreven profitt. – Vi har enda mer inntekt enn vi allerede har. har, og likevel reduserer vi bistandsbudsjettet for å ta imot ukrainske flyktninger, sa generalsekretær Jan Egeland i august fra Flyktninghjelpen.

Faktisk lister den norske regjeringen opp en lang liste over bistand landet gir til Ukraina på sine nettsider, men mye av det kom sent. I slutten av september godkjente regjeringen militærhjelp på 281 millioner euro, hovedsakelig i form av donasjoner til internasjonale fond der vestlige land gir utstyr og opplæring til Ukraina. 188 millioner euro ble frigjort i slutten av november for å forsyne Ukraina med norsk gass i løpet av vinteren. Og i begynnelsen av desember lovet Oslo ytterligere 94 millioner euro for å gjenoppbygge landets strøminfrastruktur. Det er også mindre bidrag til internasjonale organisasjoner, fra Verdensbanken til Røde Kors, som også kommer Ukraina til gode. Imidlertid: gitt krigsfortjenesten på mer enn 100 milliarder euro, er dette lite.

EU kritiserer Norge forsiktig

– Norge tenker for kortsiktig og er for egoistisk, sier Rasmus Hansson fortalte Politico . Han er leder for landets Grønne og sitter som sådan i opposisjon. Han mener at en ekspertkommisjon bør fastsette en rettferdig pris på olje og gass. Alle inntekter over dette beløpet utgjør krigsfortjeneste og Norge må gi avkall på dem. Det har også kommet kritikk fra EU i flere måneder, selv om det har vært i vennligere ordelag. «Du er flott, du gir oss gass,» sa Frankrikes president Emmanuel Macron til «våre norske venner» i desember, mens han la til at høye priser var «noe som ikke kan fungere veldig lenge.» Forbundsøkonomiminister Robert Habeck (De Grønne) kritiserte Norge indirekte ved å nevne det faktum at enkelte vennlige land krevde «månepriser» for naturgass.

EU vedtok derfor i fellesskap i oktober å begrense gassprisene, som vil gjelde fra 15. februar. Fra nå av kan naturgass kun leveres til EU til en makspris på 180 euro per megawattime. Den norske regjeringen har fått mye kritikk. Det er foreløpig ikke sikkert at lokket en dag blir pålagt. Nylig falt gassprisen på det nederlandske handelsstedet TTF til 60 euro per MWh, det laveste nivået siden september 2021.

Men mange nordmenn er også misfornøyde med statens håndtering av rekordinntekter. Men de ønsker mindre hjelp til fremmede land i vanskeligheter enn til seg selv. Paradoksalt nok har strømprisene i Norge skutt i været. Landet produserer ikke sin elektrisitet fra sine rike olje- og gassreserver, men hovedsakelig fra vannkraft. Ettersom sommeren i nord var like tørr som her, stoppet produksjonen opp og mer strøm måtte importeres, noe som førte til høyere priser. Dette gir næring til den totale inflasjonsraten, som toppet seg på 7,5 prosent i oktober og siden har falt til 5,9 prosent. Regjeringen grep inn i høst med nødhjelp til husholdninger på rundt 94 millioner euro.

Følg forfatteren på Facebook

Følg forfatteren på Twitter