Bydelsrådene er overrasket under besøket på det norske sykehuset: Teknologien dominerer kommunikasjonen, det er kun digital datainnsamling. Behandlingen forblir imidlertid ganske konvensjonell.
Oslo/Böblingen – Helsevesenet i Norge er mye mer et offentlig ansvar enn i Tyskland. Det er bare noen få private klinikker og de spiller en sekundær rolle. Dette imponerte Böblingen bydelsråd under besøket på klinikken i Østfold i Sør-Norge. Diskusjoner om privatisering av helsesektoren står på dagsorden i Tyskland.
Oppgaver er delt mellom stat og kommuner: store sykehus med spesialiserte avdelinger er 100 % statlig eid og forvaltes av en av de fire regionale helseforetakene. Basistjenester ytes derimot i mindre hus som kommunene har ansvar for.
Som i Tyskland oppholder norske pasienter kun fire dager på klinikk i gjennomsnitt. Men når de er løslatt, kan de overføres til et felles omsorgssenter for å motta ekstra omsorg om nødvendig. Det finnes også private tilbydere for dette formålet, spesielt for poliklinisk behandling, men de er fullt integrert i det offentlige systemet. Dette helsesystemet finansieres hovedsakelig av skattepenger. Men pasientene må gi et lite bidrag ved hvert legebesøk.
Mange problemer er de samme som i Tyskland, for eksempel mangel på kvalifisert personell. Mens Sykehusforeningen Sørvest nå har et eget rekrutteringsprogram for å tiltrekke seg pleiepersonell fra Sør-Europa, kommer de fleste utenlandske ansatte i Norge fra Skandinavia, hovedsakelig Sverige. Men tyskerne har også gode sjanser. Leder for nevrologisk avdeling ved Østfold sykehus er Volker Moraeus Solyga, opprinnelig fra Leipzig og bosatt i Norge i tolv år. «Arbeidstiden er mer regulert enn i tyske klinikker, inntekten er litt lavere,» beskriver han forholdene. Arbeidet er mer avslappet, spesielt innen omsorgsområdet: «Omsorgstettheten er høyere, bemanningen er høyere. »
Papirjournaler er ikke lenger tilgjengelig på Østfoldklinikken, som åpnet i november. «Alt er digitalt,» sier Solyga, og viser frem nettbrettet han bruker til å besøke pasienter ved sengen deres. «Jeg legger inn alle verdiene her. De kan deretter konsulteres og fylles ut av alle ansatte. » Du har også tilgang til dataene på torget: via en diger vegghengt elektronisk tavle.
Behandlingsmessig brukes det imidlertid mindre medisinsk utstyr enn i Tyskland. «Her behandler vi mye med konvensjonelle metoder, med samme resultat. » I logistikk er det imidlertid teknologi som er i fokus. Åtte autonome robotkjøretøyer navigerer i korridorer, betjener heiser uavhengig og frakter vaskeri og utstyr til stasjoner. Hvis de møter en forbipasserende, stopper de og venter.
Nivået på pasientrom virker luksuriøst for tyske gjester: det er kun enkeltrom. Men det har lite med luksus å gjøre, forklarer nevrolog Solyga. «Dette betyr at vi ikke har noe problem med drepebakterier i klinikken. » En annen positiv effekt: «Pasienter kan få besøk av sine kjære 24 timer i døgnet.»
Det medisinske konseptet til Østfoldsykehuset omfatter også integrering av psykiatrien, som har en egen fløy. – Vi har en lukket avdeling her, forklarer klinikkens underdirektør, Irene Dahl Andersen. «Men vi trenger ikke flere gjerder.» Segregering av psykisk syke hører fortiden til i Norge. Kombinasjonen med den somatiske klinikken gir også mening for pasienter med flere sykdommer. Dette betyr at alle spesialister vil være tilgjengelig i ett hus.
Det er også paralleller med Böblingen på dette punktet: Det er ikke bare legetjenesten som flytter til flyplassen om noen år. Den psykiatriske klinikken Böblingen, drevet av Northern Black Forest Public Clinic i Calw-Hirsau, ønsker også å flytte til dette sentrale stedet i 2023.
Hovedentreprenør eller individuell kontrakt?
En delegasjon på 25 medlemmer bestående av distriktsråder, tjenestemenn fra distriktsadministrasjonen og Sykehusforeningen i Sørvest samt journalister besøkte Sykehuset Østfold i Norge. Det sentrale temaet for turen var Building Information Modeling (BIM), et digitalt planleggingssystem som sykehuset ble bygget med og som var tema for første del av vår rapport. Denne innovative metoden vil også bli brukt på flyplassklinikken.
Gjennom denne digitale datainnsamlingen tildelte nordmennene alle kontrakter og transaksjoner selv – til sammen jobbet de med mer enn 40 bedrifter. Beboere i Böblingen pleier derimot å overlate arbeidet til en totalentreprenør. «Vi har allerede en rekke selskaper i Stuttgart-regionen som jobber med BIM,» forklarer Harald Schäfer, prosjektleder for klinikknettverket for flyplassklinikken. Planleggingen har allerede startet. Huset på 700 senger, som skal erstatte husene i Böblingen og Sindelfingen, forventes å stå klart i 2023.
Konkret planlegging av Sykehuset Østfold startet for seks år siden. Den ble tatt i bruk i november i fjor. I motsetning til Tyskland planlegger ikke hvert distrikt sitt eget sykehus i Norge, men en sentral myndighet koordinerer sykehusplanleggingen. Østfold-planleggere kan dermed bidra med sine funn til byggingen av ytterligere to klinikker. Østfoldklinikken har 700 senger og 3200 ansatte.
Det nye 500 meter lange bygget kostet 6,3 milliarder kroner, eller rundt 680 millioner euro. Du skal vite at levekostnadene og dermed også byggekostnadene i Norge er 30 til 40 prosent høyere enn i Tyskland. På den annen side var land veldig billig: det er nok plass i et land med bare fem millioner mennesker.
Flyplassklinikken bygges derfor ikke så mye i areal som i høyden. Eiendommen kostet 7,5 millioner euro. Byggingen av dette 700-sengs huset forventes å koste 437 millioner euro. Informasjonsturen til Norge koster rundt 25.000 euro.
