NYHETSANALYSE: Norges notorisk høye matvarepriser har steget igjen siden 1. februar, og statlige tjenestemenn har vært opptatt med å skjelle ut landets største dagligvarekjeder og deres leverandører. Mange misfornøyde kunder fylte opp før prisene steg ytterligere. Dette skyldes ikke bare de samordnede prisøkningene fra grossister sammenlignet med detaljister.
I flere tiår har påfølgende regjeringer og forbrukerforkjempere forgjeves forsøkt å ta tak i det vanskelige problemet med høye priser i norske dagligvarebutikker. De har satt i gang undersøkelser, satt ned kommisjoner for å vurdere problemet, forsøkt å konsolidere landbruket og har i det uendelige undersøkt konkurransen innen sektoren, eller mangel på sådan.
Matvareprisene, som historisk sett har vært blant de høyeste i Europa, skyldes mange faktorer som to professorer fra Handelshøyskolen NHH beskriver som «typisk norske». Frode Steen og Øystein Foros skrev i avisen forrige uke Dagens Næringsliv (DN), viser til Norges høye tollsatser som holder importert kjøtt og andre landbruksprodukter ute av markedet (mer enn 400 prosent på for eksempel lam) for ikke å konkurrere med Norges egen kjøttproduksjon til høyere kostnader. NRK meldte nylig at selv lammekjøtt produsert i Norge ble fryst og lagret på nytt i kjøttskap for å holde prisene kunstig høye. Høye tariffer (kalt Bompenger på norsk) plasseres også sesongmessig på frukt, grønnsaker og meieriprodukter for å beskytte norske bønder som også mottar enorme subsidier.
Så er det høy konsentrasjon fra grossister og detaljister som også ser ut til å holde utenlandsk konkurranse utenfor det norske markedet. Dominerende på grossistsiden er Orkla, det store husholdningsvarekonsernet, som har enorm makt over produksjon og pris på varer som spenner fra frossenpizza til oppvaskmiddel. Prisene på Orkla-produkter steg angivelig mest onsdag.
Kjøtt-, fjærfe- og melkebøndenes samvirke, inkludert Gilde, Prior og Tine, fungerer også som «markedsregulatorer» ved å sette priser på hva bøndene må motta og deretter sette i gang påslagsprosessen for for eksempel melk, smør og ost. Gå til matbutikkens hyller. Onsdag den landsdekkende bondeorganisasjonen Bondelaget etterlyste mer åpenhet i denne prosessen, siden prisene for bøndene ikke har økt på langt nær så mye som i dagligvarebutikker.
Norges dagligvarehandel, er nå dominert av en stor, familiedrevet forhandler (Norges grupper, som eier store kjeder inkludert Meny, Kiwi, Joker og andre og kontrollerer mer enn 40 prosent av markedet) og to andre (REMA og Coop). De har på sin side en forkjærlighet for å drive mange små butikker i ulike undersegmenter av markedet, noe som fører til høyere kostnader ved å redusere stordriftsfordeler. De skal også ha klart på ulike måter å holde utenlandske dagligvarekjeder som Lidl og ICA ute av markedet eller i det minste gjøre det vanskelig for dem å være lønnsomme.
Forskere har også funnet ut at det er en liten andel «private label»-varer i Norge, som selges til lavere priser. Likevel har det lenge vært prisdiskriminering fra grossister som hevder de er forpliktet til å tilby lavere priser til de største leverandørene (som Norgesgruppen) i Norge, noe som fører til tilbakevending til volum.
– Gitt de høye matvareprisene vi har i Norge (Der melk nå koster rundt 21 kroner per liter eller 2 USD per liter), er det naturlig å stille spørsmål om alt som er «typisk norsk», skrev NHHs Foros og Steen. Spesielt nå, da hele landet forberedte seg til 1. februar, en av de to datoene koordinert av bransjen for nye prisøkninger. Den andre datoen er 1. juli, som også ofte faller sammen med nye statlige skattesatser, men frykten for høye priser ansporet nå nordmenn til å lagre i forkant av prisene som skal stige fra onsdag.
Statskringkastingen NRK meldte mandag at salget ved en stor Coop Obs-butikk i Trondheim steg med fem millioner kroner forrige uke, til tross for advarsler om hamstring. Andre butikker rapporterte også om mange ekstra kunder og avtaler mandag og tirsdag da forbrukere prøvde å forhindre prisøkninger. Tidlige meldinger onsdag antydet at Coop- og REMA 1000-butikkene hadde satt opp prisene mest, mens Norgesgruppens KIWI holdt tilbake og til og med kuttet noen priser, i det noen omtalte som et knep. En pose med 49 forskjellige varer kjøpt i en REMA-butikk i en NRK-test tirsdag var opp nesten 9 prosent da nøyaktig samme utvalg gikk i kassen onsdag.
Den nåværende Arbeidersenter-regjeringen har ikke bare stilt professorer de samme spørsmålene, men i en hardere tone. Det er et politisk svar på alt presset regjeringen er under på grunn av offentlig forargelse over høye strømtariffer, høye olje- og gasspriser, høyere renter, høyere skatter og den høyeste inflasjonen på mange år. Næringsminister Jan Christian Vestre fra Arbeiderpartiet og landbruksminister Sandra Borch fra Senterpartiet oppfordret til slutt alle store aktører i matbransjen til å la seg intervjue.
De to statsrådene er bare den siste i en lang, ja, en generasjon lang, rekke politikere som vil vise at de er bekymret for høye og stigende priser og er misfornøyd med konkurransen innen sektoren. Vestre og Borch liker ikke de samordnede prisøkningene to ganger i året og krever dokumentasjon på hvordan de fungerer og hvorfor de er nødvendige. Vestre vil også se hvordan prisklassene til syvende og sist utvikler seg, da bøndene selv ofte ikke har like mye nytte. Vestre vil vite hvorfor prisen på sokkelen øker mye mer enn det bøndene får betalt for smør og melk.
De fleste antar at «mellommennene» tjener mest, mens de i sin tur skylder høyere kostnader på emballasje, markedsføring og distribusjon. Borch, hvis Senterparti forkjemper bøndenes interesser, virker ivrig etter å skyve skylden over på detaljister og grossister samtidig som de beskytter bøndene og understreker behovet for selvforsyning med mat, spesielt når det er krig i Europa. Både forhandlere og grossister skylder på sin side krigen, høyere energipriser og inflasjon for mye av prisøkningene, men har likevel avklaringsproblemer: Prisen på Tines standardsmør (Meieri-smør) I fjor steg prisene med 24 prosent i filialer, men kun med 9 prosent hos grossistene. Borch synes dette er vanskelig å forstå.
De siste månedene har det også vært offentlig raseri, ikke bare om inflasjon, men om såkalt inflasjon Krympasjon, matprodusenters egen forkjærlighet for stille ompakking av populære varer til mindre størrelser mens de tar samme pris eller enda litt mer. For eksempel ble kjøttkooperativet Guild tatt i å legge bare fire baconstrimler i en pakke i stedet for fem, mens en pakke Eldorado-egg krympet fra 18 dollar til 12 dollar mens prisen holdt seg på samme nivå. Det er ikke en ny praksis, men forbrukere i Norge så endelig ut til å våkne opp til det.
Ingen tvil, norske forbrukere har nylig blitt mer prisbevisste og føler seg lurt eller tatt for gitt. Handelsminister Vestre hevder at han går fra «snakk til handling» ved å oppfordre til forbud mot prisdiskriminering fra grossister, advare detaljister om at de blir overvåket og oppfordre statens konkurransemyndighet. Konkurransetilsynet bøye musklene. Lederen, Tine Søreide, hadde allerede startet sin egen offensiv mot høye matvarepriser, og ropte ut store forhandlere og grossister på teppet til sitt eget kontor onsdag.
Vestre fikk ros for nye krav og innsats for å gjøre noe med et problem som har eksistert i årevis. «Det ser ut til at (økonomi- og handels-)departementet endelig har en sjef som er genuint opptatt av å oppmuntre til mer konkurranse i stedet for å akseptere gamle vaner,» heter det i en lederartikkel. DN. Søreide er i mellomtiden også bekymret for «hvordan bransjen har kommunisert prisøkninger på forhånd», sa hun DN denne uka. «Vi har gjentatte ganger advart om at slike signaler i seg selv kan drive opp prisene.»
Vestre selv understreket at han er «ekstremt bekymret for situasjonen på matmarkedet». Han sa i fjor vår at etter hans mening «det er for få spillere og det er for vanskelig for nye konkurrenter å etablere seg.» Vi utforsker derfor ytterligere tiltak som kan bidra til bedre valg og lavere priser for forbrukerne.»
Norgesgruppen, den største i landet Dagligvarehandelen og grossisten hevder at foreslått regulering av dagligvarebutikkens innkjøpspriser vil øke prisene ytterligere. Hun kritiserer det «falske inntrykket» av at Norgesgruppen har bedre innkjøpsbetingelser enn konkurrentene og at dette skader konkurransen. Eventuelle faktiske forskjeller er «betydelig mindre» enn man kunne forvente, sier selskapet, og siterer en regulatorisk rapport. Selskapet hevder videre at forhandlinger med andre grossister bidrar til å holde prisene lavere enn de ellers ville vært.
Matvareprisene i Norge steg med 11,5 prosent i fjor, med ytterligere økninger i horisonten. Lønn, i mellomtiden, steg bare 3,9 prosent i gjennomsnitt, noe som satte forbrukerne i klem og utløste politisk tilbakeslag. Avis Aftenposten rapporterte forrige uke at matvareprisene i Norge ikke har steget mer enn i utlandet, men enda mindre enn i land som Tyskland (19,5 prosent), Italia (13,2 prosent) og til og med 17,8 prosent i gjennomsnitt i EU.
I nabolandet Sverige, hvor mange nordmenn flykter for å handle til lavere priser, har matvareprisene steget hele 18,6 prosent. Det kan gjøre det mindre attraktivt å krysse grensen, men analytiker og forsker Ivar Pettersen i Alo Analyse konstaterer at prisøkningen i Norge har vært mindre, først og fremst fordi prisene allerede var høye. Eksterne faktorer som høyere priser på energi, gjødsel og råvarer har derfor ikke hatt så stor betydning. Statlig regulering, som fortsatt utelukker billigere import, spiller også en stor rolle, men verken Vestre eller spesielt Borch ser ut til å endre på det.
NewsinEnglish.no/Nina Berglund
