Høyesterett i Norge slo i forrige uke fast at landets største vindkraftverk er i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, da vindturbinene stoppet muligheten for reindrift i området. Ifølge dommen er tillatelsen gitt av norske myndigheter da vindturbinene ble bygget ugyldig. Hva som nå skal skje med de 151 vindturbinene er uklart, men de kan trenge er plukket ned.
Den grønne overgangen er ikke alltid lett. Vind- og vannkraftutbygging er viktig for å få til et fornybart energisystem. Samtidig kan de gi opphav til komplekse og innpåførte kamper når naturen utnyttes. Den kanskje mest infiserte konflikten av dem alle utspiller seg nå i Norges Trøndelag.
Saken gjelder to vindparker i Roan og Storheia som norske myndigheter ga tillatelse i 2013 til. Det er investert milliarder i prosjektet og den årlige energiproduksjonen er i gang 1900 GWh, som betyr strøm til rundt 760.000 elbiler. Men området der vindparkene ble plassert har samene vært brukt som vinterbeiteområde siden 1500-tallet, noe som tok slutt da vindturbinene ble bygget.
Da vindturbinene ble bygget i 2018 ble kritisert utvidelsen av FN fordi det kom frem hvordan samenes rettigheter ville bli krenket. Reineiere tok saken for retten, hvor de i forrige uke vant over den norske stat. Hva som nå skal skje med de 151 vindturbinene er uklart, da dette så langt er et unikt tilfelle.
Reindriftsutøverne vil kjempe for at vindturbinene blir tatt ned, og advokat Eirik Brønner, som representerer samene, sier NRK:
Utgangspunktet vårt er at de (vindmøllene journ.anm) ikke kan stå der. Du kan ikke sette opp en vindturbin uten tillatelse. Høyesterett har nå konkludert med at denne tillatelsen er ulovlig. Hvis du da lar vindturbinene stå, betyr det at du gjør det uten lovlig tillatelse.
En av Norges største miljøorganisasjoner, Naturvernforbundet, er også positiv til dommen og tror den forhåpentligvis vil gi seg utslag i fremtidige saker der naturen i Sápmi står i fare for å bli utnyttet.
Du kan ikke stjele vinterbeite fra reindriften. Nå er det satt en ny skillelinje som vil ha stor betydning for alle vindkraftsaker og for andre saker som gruver og dumping av gruveavfall. Det er virkelig en gledens dag, sier Kjell Derås, som er formann i Naturvernforbundet NRK.
