I følge en studie fra Environmental Justice Foundation publisert på avstemningsdagen, er dyphavsgruvedrift ikke nødvendig for energiomstillingen.

Norge har blitt det første landet i verden som gir grønt lys til den kontroversielle praksisen med dyphavsgruvedrift.

Et lovforslag vedtatt av Stortinget tirsdag (9. januar) vil få fart på undervannsjakten på mineraler som trengs for å bygge miljøvennlige teknologier som batterier til elektriske kjøretøy. Den tillater åpning av deler av landets hav for mineralutforskning.

Etter hvert kunne rundt 280.000 kvadratmeter av landets nasjonale farvann bygges ut, et område nært på størrelse med Italia i Arktis mellom Svalbard, Grønland og Island.

Den norske regjeringen har sagt at de er forsiktige og vil neppe godkjenne lisenser for havbunnsmineralutvinning med det første.

– Vi vil nå se om dette er bærekraftig mulig, sa energiminister Terje Aasland til Stortinget.

Men det har ikke stoppet forskere og miljøeksperter fra å generalisere advarslene deres om at disse prosjektene kan ødelegge livet i havet og påvirke karbon lagret i havet. De sier at mye mer forskning er nødvendig for å forstå de sanne konsekvensene før dyphavsgruvedrift skjer.

Hva er på bunnen av havet?

Dypt i havbunnen er små steiner på størrelse med poteter kalt knuter, samt metallskorper langs hydrotermiske ventiler og havfjell som inneholder mineraler som er viktige for grønne teknologier, som kobolt og sink.

Selv om de er avgjørende for produksjon av batterier eller solcellepaneler, er bruk av jordbaserte energikilder ofte forbundet med risikable forsyningskjeder og uetisk praksis.

I Den demokratiske republikken Kongo, for eksempel, fant en nylig undersøkelse av Amnesty International og Den demokratiske republikken Kongo-baserte initiativet for god styring og menneskerettigheter at utvinning av mineraler brukt i grønne teknologier har ført til brudd på menneskerettighetene, inkludert tvangsutkastelser og fysiske angrep.

I desember sa den norske lovmannen Marianne Sivertsen Naess på en pressekonferanse at mineralene var nødvendig fordi landet ønsket å «gjøre en grønn omstilling i form av brenselceller og solcellepaneler, elbiler og mobiltelefoner».

Utnytting av disse havbunnsressursene, avgjørende for fornybar energiteknologi, kan gjøre landet til en stor mineralprodusent. Det kan også bidra til å bryte ut av olje- og gassindustrien og samtidig sikre Europas forsyning av mineraler.

Selskaper som driver dyphavsgruvedrift har hevdet at det er billigere og har mindre miljøpåvirkning enn gruvedrift på land.

Hvorfor er dyphavsgruvedrift så kontroversielt?

Aktivister og miljøorganisasjoner samlet seg utenfor Stortinget tirsdag for å protestere mot vedtakelsen av avstemningen.

De sier at landet går videre med planen om å åpne arktiske farvann for gruveselskaper, til tross for massiv kritikk fra fiskeriorganisasjoner, forskere og til og med det internasjonale samfunnet for øvrig.

«Dyphavet er det største karbonreservoaret i verden og vår siste uberørte villmark, med unikt dyreliv og viktige habitater som ikke finnes andre steder på jorden,» sa Kaja Lønne Fjærtoft, global politisk leder for WWFs No Deep Seabed Mining-initiativ.

– Stortingets beslutning om å gå videre med havbunnsgruvedrift, i motsetning til ekspertuttalelser, med en mye kritisert konsekvensutredning, er en katastrofe for havene og etterlater en stor skamplett på Norges omdømme som en ansvarlig sjøfartsnasjon.

Mer enn 800 havforskere og politiske eksperter fra 44 land har bedt om en pause i dyphavsgruveprosjekter, som de sier kan føre til «irreversibel skade» på biologisk mangfold og økosystemer. International Union for Conservation of Nature sa at gruvedrift kan oversvømme havbunnen med lys- og støyforurensning og skade habitatene til arter som er avhengige av knuter på størrelse med poteter.

En studie publisert i november fremhevet farene. Forskere ombord på et skip i de norske fjordene har utsatt maneter for forholdene de kan møte på grunn av gruvedrift i åpent hav. Det gikk dårlig for dem da de prøvde å kvitte seg med sedimentet som ble skapt av forskernes simulering. Ifølge studien er slike arter avgjørende for biologiske sykluser som lagrer karbon dypt i havet.

Norske eksperter kritiserte også gruveplanene. Regjeringen har brukt resultatene av et lite forskningsområde på hele området det vil åpne for boring, sier Havforskningsinstituttet (IMR), og anslår at det vil ta fem til ti år med forskning å finne ut sannheten om innvirkning.

Trenger vi dyphavsgruvedrift for den grønne omstillingen?

Det er ikke bare forskere, aktivister og haveksperter som er bekymret: Norges dyphavsgruveplaner har møtt internasjonal kritikk.

Norges naboland EU og Storbritannia har begge tatt til orde for et midlertidig forbud mot praksisen av miljøhensyn. 120 europeiske lovgivere skrev et åpent brev til det norske parlamentet i november og oppfordret dem til ikke å støtte prosjektet.

«Den grønne overgangen kan ikke brukes som en begrunnelse for å skade biologisk mangfold og verdens største nasjonale karbonavløp, spesielt siden det finnes alternativer,» skriver de. Lovgivere sier at resirkulering og gjenbruk av mineraler fra e-avfall er en bedre kilde til materialer.

I følge en rapport fra Environmental Justice Foundation som ble utgitt på avstemningsdagen, er ikke dyphavsgruvedrift nødvendig for overgangen til ren energi. Den spår at en kombinasjon av ny teknologi, sirkulær økonomi og resirkulering kan redusere etterspørselen etter mineraler med 58 % mellom 2022 og 2050.

«Dyphavsgruvedrift er et søk etter mineraler vi ikke trenger, med miljøskader vi ikke har råd til,» sa Steve Trent, administrerende direktør og grunnlegger av stiftelsen.

«Vi vet så lite om havdypet, men vi vet nok til å være sikre på at utnyttelsen av dem vil utslette et unikt dyreliv, ødelegge verdens største karbonlager og ikke gjøre noe for å akselerere overgangen til en ren økonomi.»

Kan internasjonalt farvann åpnes for dyphavsgruvedrift?

Brevet fra Europaparlamentets medlemmer advarte også om en annen potensiell fare.

Ved å bli det første landet i verden som tillater leting og utvinning av dyphavsmineraler, vil Norge danne en presedens i pågående forhandlinger om å åpne internasjonalt farvann for dyphavsgruvedrift.

«Vi kan ikke risikere å fremskynde åpningen av alle verdens hav for gruveindustrien,» skriver de.

Mer enn 30 land, inkludert Storbritannia og EU, støtter et midlertidig forbud, men andre som Kina og Japan støtter en avtale om gruvedrift i internasjonalt farvann.

Neste møte i Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) skal etter planen finne sted senere i år, hvor forhandlingene vil fortsette for å sluttføre reglene for havbunnsgruvedrift i internasjonalt farvann. Det gjenstår å se hvordan presedensen fra Norge kan påvirke bredere globale holdninger.