En marsj mot FNs flerdimensjonale integrerte stabiliseringsmisjon i Mali (MINUSMA) på Uavhengighetsplassen i Bamako 22. september 2022.

• Norge trekker seg ut av Mali ettersom sikkerhetssituasjonen forverres.
• Som alle kan se, går Russland ingen steder.
• Norge har i år bevilget R720 millioner i utenlandsk bistand til Mali.

Norge besluttet torsdag å tilbakekalle sin utsending til Mali ettersom sikkerhetssituasjonen fortsetter å forverres, en beslutning som også kan påvirke landets tilstedeværelse i Burkina Faso, Mauritania, Niger og Tsjad.

Den norske ambassaden i Bamako var landets samlingspunkt for Sahel-regionen, som nylig har blitt et arnested for kupp.

Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt sa at hovedårsaken til utsendingens avskjedigelse var vedtakelsen av resolusjonen som avslutter mandatet til FNs flerdimensjonale integrerte stabiliseringsmisjon i Mali (MINUSMA).

Tilbaketrekkingen av MINUSMA forventes å være fullført innen utgangen av året.

Deretter vil det bli vanskeligere å fortsette regulære diplomatiske aksjoner i landet når FN-oppdraget avsluttes.

«Dette [withdrawal
of UN peacekeepers] vil få konsekvenser for sikkerheten til norske og andre diplomatiske oppdrag og internasjonale organisasjoner i Mali.

– Den norske regjeringen har derfor besluttet å stenge ambassaden i Bamako innen utgangen av 2023, sa Huitfeldt.

Den russiske paramilitære gruppen Wagner har rundt 1000 soldater i Mali og sa denne uken, etter Wagners leder Eugene Prigozhins død, at den vil fortsette å yte «omfattende bistand» til Mali.

USA og andre har gitt Wagner skylden for Malis utvisning av FNs fredsbevarende styrker.

LES | FN avslutter fredsbevarende oppdrag i Mali, USA gir russiske Wagner skylden

FNs sanksjoner for å fremme fred i Mali ble avsluttet torsdag, etter at Russland la ned veto mot forlengelsen.

Sanksjonene var rettet mot alle som rekrutterte barnesoldater, hindret levering av bistand eller brøt eller hindret en fredsavtale fra 2015.

Norge sier de søker fred

Norge har sagt at de ønsker å fremme stabilitet, konfliktløsning og utvikling i Sahel.

I følge Relief Web har 34,5 millioner mennesker behov for humanitær hjelp på grunn av konflikt og virkningene av klimaendringer i Sahel.

Den nåværende situasjonen gjør arbeidet til humanitære organisasjoner og diplomatiske oppdrag praktisk talt umulig.

– Forholdene bak internasjonalt engasjement har endret seg betydelig de siste årene.

«Så vi må finne andre måter å fremme våre interesser i Mali,» sa Huitfeldt.

Den norske ambassaden i Bamako hadde oppdrag i Burkina Faso, Mauritania, Niger og Tsjad.

Med stengingen jobber landets utenriksdepartement nå med løsninger for å ivareta Norges diplomatiske representasjon i alle disse landene, la hun til.

Dermed «betyr ikke stengningen av ambassaden i Bamako at Norge avslutter forpliktelsen til Sahel. De humanitære behovene er fortsatt høye og Norge vil fortsette å være en pålitelig langsiktig partner for sivilbefolkningen i Sahel. , sa Huitfeldt.

Norge gir nesten R1,3 milliarder i bistand til Sahel-regionen hvert år. Av dette beløpet ble R720 millioner i år rettet til Mali.

Ytterligere rapportering fra Reuters

News24 Africa Desk er støttet av Hanns Seidel Foundation. Historiene produsert av Africa Desk og meningene og uttalelsene som kan være inneholdt her, gjenspeiler ikke Hanns Seidel Foundation.