Stortinget vedtok tirsdag en regjeringsplan for å åpne deler av havbunnen for gruveleting, til tross for protester fra aktivister og forskeres advarsler om usikre miljøpåvirkninger.
Forslaget om å gradvis bygge ut et 280.000 kvadratkilometer stort område, mest i Arktis, ble vedtatt av Stortinget med 80 stemmer for og 20 mot.
En liten gruppe demonstranter hadde samlet seg foran Stortinget i Oslo og holdt bannere hvor det sto «Stopp dyphavsgruvedrift» og «Norge beskytter våre hav».
– De åpner opp et veldig nytt, sårbart og enormt område som knapt har blitt utforsket av forskere, sier Haldis Tjeldflaat Helle i Greenpeace Norge til AFP.
Allerede Vest-Europas største olje- og gassprodusent, vil det skandinaviske landet nå bli et av de første landene til å utforske havbunnen for mineraler som er avgjørende for fornybar energiteknologi, og potensielt gjøre det til en stor mineralprodusent.
Samtidig er dyphavsgruvedrift kontroversiell på grunn av dens potensielle innvirkning på sensitive marine økosystemer.
Tidlig i 2023 publiserte Offshoredirektoratet en rapport som konkluderte med at «det finnes betydelige ressurser på havbunnen», inkludert mineraler som kobber, sink og kobolt.
Den Arbeiderpartiet-ledede minoritetskoalisjonsregjeringen foreslo så i juni å tillate gruvedrift av landets havbunn i den arktiske regionen.
I desember kunngjorde den at den hadde kommet til enighet med opposisjonspartiene for å sikre parlamentarisk støtte for å komme videre.
– Vi trenger mineraler fordi vi ønsker å drive en grønn omstilling i form av brenselceller og solcellepaneler, elbiler og mobiltelefoner, sa Ap-parlamentariker Marianne Sivertsen Naess på en pressekonferanse den gang.
– kunnskapshull –
NGOer og forskere advarer nå om at dyphavsgruvedrift kan skade habitater og skade arter som er dårlig forstått, men potensielt viktige for næringskjeden.
I tillegg peker de på risikoen for å kompromittere havets evne til å absorbere karbon som slippes ut av menneskelige aktiviteter og støyen som kan forstyrre arter som hval.
– Vi er veldig bekymret for hva dette vil bety for begge økosystemene i Arktis. Hva det vil bety for fisket både i Norge og i andre land, og også for det internasjonale omdømmet til nordmenn og Norge som et land som bør ta klima og natur på alvor, sa Tjeldflaat Helle.
Miljøaktivisten la til at de også er bekymret for at Norge « denne gangen stemmer for å sende signalet om at de vil presse på med dyphavsgruvedrift mens resten av verden diskuterer et moratorium eller føre-var-pause for denne næringen».
Flere land, inkludert Frankrike og Storbritannia, har bedt om et moratorium for dyphavsgruvedrift.
Den norske planen understreker at «miljøaspekter» skal tas i betraktning i alle ledd i prosessen og «utvinning vil kun bli godkjent dersom rettighetshavers utvinningsplan viser at utvinning kan gjennomføres på en bærekraftig og ansvarlig måte».
Blant annet Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt advarte om at det var betydelig mangel på kunnskap som trengs for å vurdere miljøkonsekvensene av dyphavsgruvedrift.
Det er foreløpig ingen tidslinje for når leting og påfølgende potensiell gruvedrift kan begynne.
I forslaget understreket regjeringen at «det faktum at staten frigjør et område for mineralutvinning betyr ikke at gruvevirksomheten vil starte umiddelbart».
I stedet betyr det at lisensmyndighetene kan begynne å utstede lisenser mens staten kan «fortsette å kartlegge Norges havbunnsmineraler».
Agence France Presse
