En ny undersøkelse viser at klimaspørsmål plutselig står øverst på velgernes prioriteringslister i Norge, mindre enn en uke før landsdekkende kommunevalg. Undersøkelsesresultatene kommer i hælene på massive flom og jordskred forårsaket av ekstremvær med skylden på klimaendringer.
De voldsomme regnværene og skadene de forårsaket ser ut til å ha rystet mange nordmenn som ellers hadde nytte av landets olje- og gassindustri. Blant dem er Victoria Elise Granås, som jobber på en bensinstasjon i Bagn à Valdre, en fjelldal som er hardt rammet av ekstremværsystemet med kallenavnet «Hans». Hun fortalte NRK hvordan hun og familien måtte evakuere da et jordskred ødela nabolaget deres.
«Det var veldig skummelt, både når det skjedde og etterpå, sier Granås til NRK. «Vi visste ikke når eller om vi ville komme hjem. » Hun sa at ekstremværet plutselig gjorde henne mye mer oppmerksom på klimaendringene som forskere har studert og advart om i flere tiår.
Klima topper nå listen over de viktigste sakene for velgerne, viser en meningsmåling utført av NRK selv som en del av dekningen av valgkampen. En kategori som dekker klima, såkalt «going green», bærekraft og miljø er nå på nivå med helsevesen og sosiale forskjeller. Andre kategorier inkluderer eldreomsorg, privatøkonomi, utdanning, psykisk helse, transport, barneomsorg og energipolitikk.
Energipolitikk og elektrisitetsproduksjonsspørsmål Den rangerer imidlertid lavt på listen, selv etter to vintre med rekordhøye strømpriser og store konflikter om vindkraft. Energi- og klimapolitikk henger tett sammen, men befinner seg i hver sin ende av undersøkelsen som er utført av analysefirmaet Norstat for NRK.
Johannes Bergh, spesialist i valgmodeller ved Norsk institutt for samfunnsforskning, mener likevel at «det ser ut til at klima- og miljøspørsmål har vakt mer interesse blant velgerne». Han sa til NRK onsdag at «ekstremvær i sommer mange steder rundt om i verden, også her i Norge» har «ført til mye diskusjon om klima, noe som gjør velgerne mer bekymret».
Klimabekymringer kan derfor gjenspeiles i valgresultatet neste uke, spesielt ettersom lokale myndigheter er ansvarlige for lokale forberedelser. Flere lokale ordførere, som Ola Tore Dokken i Nordre Land, erkjente at det var enda viktigere å forsøke å hindre flom og jordskred.
Andre forblir skeptiske, hevder at nordmenn fortsetter å bli lullet inn i selvtilfredshet om klimaendringer på grunn av alle pengene de har tjent på olje og gass og annen industri som genererer karbonutslipp. Det har ennå ikke dukket opp noe større alternativ til olje. Norge har den siste tiden møtt internasjonal kritikk over regjeringens manglende evne til å redusere utslipp og fortsette olje- og gassleting.
«Nordmenn, enten de kommer fra fjordene, Jæren (hjemsted for mange selskaper som er aktive i offshore olje- og gassindustrien) eller Oslo vest (en av landets rikeste regioner), er både klimaskeptikere og utnyttere av naturressurser.» han skriver. Ulrik Eriksen i en avis Morgenbladet forrige uke, som en del av hans anmeldelse av en ny norsk film som glorifiserer landets storslåtte landskap og de som bor der. Eriksen nevnte ikke bare den fortsatte ekspansjonen av norsk oljeindustri, men også veiprosjekter og store hytte (fritidshus) utbygginger i fjellet.
Norges to hovedpartier, Arbeiderpartiet og Høyre, støtter begge fortsatt utvikling av Norges olje- og offshoreindustri, det samme gjør Senterpartiet (for tiden Arbeiderpartiets samarbeidspartner i delstatsregjeringen), Fremskrittspartiet og KrF. De har alle vært trege med å omstrukturere økonomiene sine, og investeringene i «grønn» industri fortsetter å henge etter. De lokale tjenestemennene som skal velges neste uke har ikke like mye makt til å gjennomføre den store omstruktureringen som er nødvendig for et «grønt skifte», og har oftere blitt beskyldt for å irritere velgerne med klimaplanene sine enn for å motivere dem.
NewsinEnglish.no/Nina Berglund