Norske fengsler ser helt annerledes ut enn fengsler rundt om i verden. I Norge kan fanger nyte naturen, drive med hagearbeid, lære matlaging eller gå på håndverkskurs. I utgangspunktet er det eneste som er forbudt for dem frihet.
Norge, som kan skilte med en av de laveste tilbakefallstallene i verden, tar en ny tilnærming til fengsel – og det kan være en bedre løsning enn stive tradisjonelle fengsler.
Når du tenker på fengsel, kommer visse assosiasjoner til tankene: piggtråd, trange celler, barer. Bare ikke i Norge. Dette er Halden fengsel, det nest største maksimalsikringsanlegget i Norge. Dette stedet ser mistenkelig ut som et feriested.
Norges tilbakefallsprosent, på bare 20 prosent, er imidlertid den laveste i Skandinavia og en av de laveste i verden. Norge har en av de laveste tilbakefallstallene, mens Amerika har en av de høyeste. Studier viser at 67 prosent av amerikanske straffedømte er tilbake bak murene innen 3 år etter løslatelse, og 75 prosent arrestert innen 5 år. Det er vanskelig å trekke direkte paralleller, men tanken om at Norge lykkes bedre med å løse fengslingsproblemet er slående. Kanskje ligger svaret i en fundamentalt annen tilnærming til hva fengsel handler om.
Norge avskaffet dødsstraffen i 1905. Ytterligere åtte år senere nektet nordmennene livsvarig fengsel, og endret i 2007 sin tilnærming til rettferdighet, og prioriterte rehabilitering og normalitet fremfor straff. Det betyr at det eneste Norges straffedømte mangler er friheten som disse høye fengselsmurene symboliserer. Norske fengsler kalles de mest humane i verden. En av dem er Halden fengsel, hvis innsatte driver med hagearbeid, matlaging og stell av dyr. I tillegg kan de gå på håndverkskurs, og dermed forberede dem på livet i frihet. Halden har 251 av Norges mest alvorlige kriminelle, inkludert voldtektsmenn, mordere og pedofile. I Amerika ville slike kriminelle få en nådeløs straff: de ville tilbringe nesten hele dagen i en trang celle, bare for å bli løslatt ute en kort stund, og miste alle rettighetene sine. Ordtaket gjelder her: «Vil du synde, ville du sitte.»
Amerikas tiår lange krig mot kriminalitet har båret frukter: 159 000 mennesker sitter for tiden i fengsel på livstid. amerikanere, men i Norge vil nesten alle fanger slippes fri. Maksimal straff er 21 år. Fristen kan forlenges med ytterligere fem år dersom det blir bestemt at domfelte ikke lar seg rehabilitere. Selv de verste forbryterne, som Anders Brevik, som drepte 77 mennesker i en av de verste massakrene i historien, soner for tiden 21 års dommer. Norge hjelper også sine domfelte etter løslatelse. De får bolig, jobb, helsehjelp og avhengighetsbehandling. Det hele har en kostnad. Halden fengsel bruker 93 000 dollar per innsatt hvert år. dollar. Til sammenligning, i Amerika er disse kostnadene bare 31 tusen. dollar. Norge fengsler imidlertid en mye mindre andel av befolkningen. I 2014 var bare 0,08 prosent bak murene. Befolkningen i Norge er 75 av hundre tusen mennesker. I USA på den tiden var 707 mennesker av 100 000 – 0,7 prosent – stillesittende.
Hvis den amerikanske fengslingsraten var den samme som Norges og brukte like mye per innsatt, ville vi fortsatt spare mer enn 45 milliarder dollar. dollar per år. Dette er det årlige budsjettet til Department of National Security. Vi kan beregne kostnadene ved fengsling, vi kan sammenligne straff med rehabilitering, men det viktigste er hvordan samfunnet verdsetter sine straffedømte.
Nelson Mandela sa en gang: «De sier at du bare kjenner en nasjon ved å besøke fengslene. En nasjon bør ikke dømmes etter hvordan den behandler sine høyest rangerte borgere, men sine lavest rangerte borgere.» Hvis dette stemmer, kan Norge applauderes for sin humanisme.
Kilder: Blumberg, aftenposten.no, tu.no, delfi.lt
Bilder: Mona Beaches, Nina Hansen
sfgdfg