bildekreditt, Madeleine Pedersen
Den norske Instagram-influencer Madeleine Pedersen håper loven vil bidra til å stoppe unge mennesker fra å sammenligne seg med bilder som ikke er realistiske
Flatere mage, større lepper, jevnere hud.
Når vi ser på bilder på sosiale medier, er det noen ganger vanskelig å si hva som er ekte og hva som er redigert.
Men vil en indikasjon på at meldingen inneholder filtre eller har blitt redigert bidra til å forbedre brukernes selvtillit?
Ikke gå glipp av det på BBC Africa:
En ny lov som trer i kraft i Norge forbyr påvirkere på sosiale medier å legge ut redigerte bilder uten å oppgi hva de har gjort.
Reglene gjelder for alle betalte innlegg på tvers av alle sosiale medieplattformer for å «redusere presset på unge mennesker om utseendet til kroppen deres».
«Vi trenger denne loven»
Madeleine Pedersen, 26, er en norsk Instagram-influencer.
Pedersen sier til BBC Radio 1 Newsbeat at det er «på tide» å endre reglene, og hun håper loven vil stoppe unge mennesker fra å sammenligne seg med urealistiske bilder.
«Det er mange mennesker som føler seg usikre på kroppen eller ansiktet,» sier hun.
«Jeg har slitt med kroppsproblemer tidligere på grunn av Instagram,» innrømmer hun.
«Det verste er at jeg ikke engang vet om de andre jentene jeg besøkte fikk redigert bildene sine eller ikke. Det er derfor vi alle trenger svar, vi trenger en lov som denne.»
Madeleine «føler ikke behovet» for å endre utseendet sitt i innleggene sine, som når et publikum på mer enn 90 000 mennesker.
Hun endrer «lys, farger og skarphet for å skape en bedre atmosfære», men sier at hun aldri ville brukt en app for å endre utseendet på ansiktet eller kroppen hennes.
bildekreditt, @petronellegrotvedt
Mål
Den norske regjeringens nettside sier at målet med loven er å bidra til å redusere presset i samfunnet fra «mennesker idealisert i reklame».
«Spesielt introduserer den forpliktelsen til å merke annonser som har blitt retusjert eller på annen måte manipulert hvis dette resulterer i at kroppen til personen som er avbildet i annonsen skiller seg fra virkeligheten i form, størrelse eller hud,» legger den til.
Dette innebærer også bruk av filtre, som de som brukes på Snapchat, samt digitale endringer i kroppsform og størrelse.
Det påvirker alle som legger ut en betalt annonse på sosiale medier, inkludert mange influencere, skuespillere og sangere.
Madeleine Pedersen mener de nye kravene vil redusere sannsynligheten for at norske influencere redigerer bildene deres.
«De vil være for flaue til å innrømme det, så de vil redigere mindre enn de burde,» sier hun.
«Du er vakker, ikke ødelegg det for noen få Liker. Det er ikke det virkelige liv, sier hun.
bildekreditt, Eirin Kristiansen
Eirin Kristiansen er ikke overbevist om at den nye loven vil øke ungdommens selvtillit
Andre årsaker
Eirin Kristiansen, en 26 år gammel influencer fra Bergen, Norge, er enig i at den nye loven er et «steg i riktig retning», men mener den «ikke er særlig gjennomtenkt».
«For meg føles det mer som en snarvei til å fikse et problem som ikke blir bedre,» sier Eirin til Newsbeat.
«Psykiske helseproblemer er ikke bare forårsaket av et redigert bilde, og ytterligere merking på annonsørenes bilder vil etter min mening ikke gjøre noe for å endre hvordan jenter og gutter faktisk har det.»
En studie utført av britiske parlamentsmedlemmer i fjor viser at flertallet av under 18 år innrømmer at bilder på sosiale medier har en «ekstrem» effekt på kroppsbildet deres.
Bare 5 % av de spurte under 18 år sa at de ikke ville vurdere å endre utseende gjennom kosthold eller kirurgi.
bildekreditt, Eirin Kristiansen
Eirin sier at hun ikke retusjerer bildene sine, men heller leker med «lys og farger» for å fange en «stemning».
«Jeg tror vi bør fokusere mer på hvordan vi kan lære å være selektive når det gjelder det vi ser og lære hvordan sosiale medier faktisk fungerer,» sier hun.
«Sosiale medier er kommet for å bli»
Em Clarkson, en London-basert influencer, er enig i at det er viktig å være selektiv med hva vi ser.
26-åringen legger ut uretusjerte bilder og snakker ofte om skaden ved filtre og redigeringsapper.
Men hun var ikke alltid slik.
«Da jeg var 16, lastet jeg ned Photoshop og lærte å bruke det slik at jeg kunne legge ut et bikinibilde på Facebook,» innrømmer hun.
«Jeg vet at når disse søknadene [de retouche] Den eksisterte den gang, da jeg ikke var fornøyd med kroppen min, ville jeg definitivt ha brukt den.»
bildekreditt, Jeg er Clarkson
Em Clarkson vil at Storbritannia skal ha en lignende lov
Da hun var yngre, sa Em, slet hun med å sammenligne seg med kvinnene hun så på forsidene til magasiner, noe som skjedde omtrent to ganger i uken.
Men hun er bekymret for at yngre mennesker, nå på Instagram, ser retusjerte bilder «50, 100 ganger om dagen, hver dag».
Ifølge Em bør den britiske regjeringen ta saken mer på alvor og innføre en lov som den norske.
«Alle indikatorer viser at psykiske problemer, angstlidelser, spiseforstyrrelser, alle øker,» sier hun.
«Jeg var heldig nok til å falle inn i et utrolig positivt fellesskap på Instagram, men det store flertallet av internett er ikke slik,» legger Em til.
«Det må være et grunnlag som vi er enige om å opptre ansvarlig på, og det tror jeg.» [la loi norvégienne] er en god start.»
«Vi kan ikke fortelle folk å slutte å redigere bildene deres, det er ikke mulig. Men vi kan fortelle dem: «Hvis du vil gjøre det, må du være ærlig.» Det er flott.»
