Nigeria har et stort behov for dollar mens Norge, som har samme oljeproduksjonskapasitet som landet, registrerte en økning på 142,65 milliarder dollar i sine oljefond i første halvdel av 2023.

Norges suverene formuefond, en nasjonal sparepott designet for å hjelpe landet med å forberede seg på livet etter oljen, har annonsert et enormt løft på 142,65 milliarder dollar fra den AI-drevne teknologiboomen i første halvdel av 2023. Investeringsgiganten var da tilbake på sporet for en gang. av de verste årene noensinne.

Norges overskudd på 142,65 milliarder dollar er tre ganger større enn Nigerias 2023-budsjett på 49 milliarder dollar (21,83 billioner naira), ifølge BusinessDays beregning.

«I en tid med stramme dollar har Nigeria gått glipp av muligheter til å bruke overskytende oljeinntekter til å bygge rikdom for fremtidige generasjoner,» sa Niyi Awoyemi, ekspert på offentlig finans og administrerende direktør i Brightlve Capitals.

Han bemerket at midler fra Nigerias Excess Crude Account (ECA) til tider ble omdirigert til politiske formål i stedet for å bli brukt til økonomisk utvikling eller spesifikke prosjekter.

«Dette ville ha vært et perfekt tidspunkt for Nigeria å tjene dollar for å mate sin krympende økonomi, men vanskelig oljeproduksjon og mangel på regler for innskudd og uttak fra spesialkontoen er fortsatt store problemer,» sa Awoyemi.

Les også: Bare den innenlandske private sektoren kan redde Nigerias økonomi

BusinessDays resultater viste at fondets eierandel på 1,4 billioner dollar i teknologiselskaper steg nesten 39 prosent i første halvdel av 2023, med Apple, Microsoft og Nvidia som de største bidragsyterne, noe som bidro til fondets samlede avkastning på 10 prosent.

– Etter et svakt 2022 var aksjemarkedet veldig sterkt i første halvår, sa Nicolai Tangen, administrerende direktør i Norges Bank Investment Management – ​​som forvalter fondet. «Spesielt teknologiaksjer registrerte betydelig vekst, først og fremst på grunn av økt etterspørsel etter nye løsninger innen kunstig intelligens.»

I en uttalelse om kunstig intelligens sa fondet at det tror ansvarlig utvikling og bruk av teknologien vil være «viktig for velfungerende markeder».

Les også: JP Morgans sjokkerende avsløring setter Nigerias valutareserver på 3 milliarder dollar

«Det er potensial til å påvirke den økonomiske avkastningen på investeringene våre over tid,» sa den. «Vi støtter utviklingen av et omfattende og sammenhengende AI-regelverk som muliggjør sikker innovasjon og demping av negative påvirkninger.»

Norge er verdens femte største oljeeksportør med en daglig produksjonskapasitet på 2,4 millioner fat.

Mens Norge forbereder seg på livet etter oljen, har Nigeria ennå ikke forsonet seg med realiteten til en post-oljeøkonomi, da den lever som om etterspørselen etter svart gull vil vare evig.

Dette kommer ettersom landet fortsetter å slite med valutamangel, noe som gjør det vanskelig for investorer å gjøre forretninger i Afrikas største økonomi.

Funnene viste at saldoen til den nigerianske ECA forble stillestående på rundt 474 millioner dollar de siste to årene til tross for at Nigerian National Petroleum Company Limited har overført 907 milliarder naira til Federal Account Allocation Committee.

«Bortsett fra Obasanjo-administrasjonen, har misbruket av ECA blitt seriell. «Det er dypt bekymringsfullt at Buhari-administrasjonen har misforvaltet kontoen selv om de globale oljeprisene holdt seg over det føderale budsjettet,» sa Charles Akinbobola, finansanalytiker i Creditville Limited.

Han beskyldte også «manglen på åpenhet til ulike byråer og myndighetspersoner som er betrodd å forvalte midlene som årsaker til å kaste bort ytterligere oljeinntekter på useriøse utgifter og voldsom korrupsjon.»

«Men det er forferdelig oppførsel. De fortalte ikke kontoeierne om det, de brukte og rapporterte det, sa en seniorkilde i den nigerianske energisektoren. «Det betyr at de ikke bryr seg om å gi struktur til den ufødte generasjonen.»

For to uker siden bestemte Representantenes hus å sette i gang etterforskning mot Central Bank of Nigeria (CBN) for påstått dårlig forvaltning av midler og unnlatelse av å avsløre detaljer om renter på investeringer fra kontoen for overskytende råolje/petroleumsfortjenesteskatt/kongeavgift.

Mens han sendte inn søknaden, bemerket Esosa Iyawe, en lovgiver fra Edo State, at CBN var bankmannen til den føderale regjeringen og administrator av investeringsinstrumenter inkludert Petroleum Profits Tax (PPT) og ECA, blant andre.

«Huset er også bekymret for at CBN har avslørt Riksrevisjonens forespørsler til Federation om å avsløre detaljene angående forvaltningen av interesser som oppstår fra Petroleum Profit Tax (PPT)/Royalty and Foreign Crude Oil Surplus Account,» sa Iyawe.

«Huset er også bekymret over rapporter som avslører ikke-godkjente og vilkårlige uttak fra ECA, inkludert utgifter for inneværende år, drivstoffsubsidier, gjeldsfinansiering og energiprosjekter, som alle faller utenfor fondets mandat.»

Eksperter sier at statenes vedvarende krav om å finansiere ulike programmer og den føderale regjeringens manglende evne til å generere tilstrekkelige inntekter til å finansiere driften har lagt press på dem for å benytte ECA.

BusinessDay-funn viste at etter tidligere president Obasanjos gode start for å fremme oljebevaring i Nigeria, tiltrådte avdøde president Musa Yar’Adua og tidligere president Goodluck Jonathan, og historien endret seg raskt.

I 2012 registrerte kontoen en total utstrømning på N2,07 billioner. Av dette beløpet ble N1,39 billioner brukt til å forbedre inntektsfordelingen mellom de tre myndighetene.

Les også: Nigeria skal skaffe 17 milliarder dollar gjennom salg av eiendeler – JP Morgan

Et beløp på 1,99 billioner naira ble trukket fra kontoen av den føderale regjeringen for finansperioden 2013. Av disse N1,99 billioner ble omtrent N1,08 billioner trukket fra for å kompensere for inntektsmangel for de tre myndighetene, mens N505 milliarder og N405,63 milliarder ble brukt til å betale henholdsvis drivstoffsubsidier og spesielle intervensjonsfond.

For 2014 ble kontoen trukket ned med N927,33 milliarder. Av dette beløpet utgjorde drivstofftilskuddet 400,23 milliarder naira; 303,56 milliarder naira gikk til å øke inntektene og 223,54 milliarder naira gikk til det spesielle intervensjonsfondet.

President Muhammadu Buhari grep også inn i stabiliseringsfondet. Mellom 2016 og 2018 økte han det månedlige sikkerhetstillegget dramatisk for de 36 statene.

I 2017 trakk han 1 milliard dollar fra ECA uten formell konsultasjon med relevante instanser. Da han ble konfrontert med dette, spilte han, i likhet med sin forgjenger, «Boko Haram»-kortet – en forklaring som mange eksperter ikke trodde på.