Søndag brøt forhandlingene sammen. Mandag morgen var streiken et faktum.
– Da vi fant ut at tilbudet ikke var godt nok, valgte vi å slå til, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til Fri fagbevegelse.
23.000 arbeidere fra norsk LO og 2.000 fra tjenestemannssentralorganisasjonen YS har sluttet i jobb.
Streik hos Skanska og Ikea
Det er blant annet streik hos byggefirmaer som Skanska og Veidekke samt i næringsmiddelindustrien. I norske medier har det vært mye oppslag om at streiken ved Hansa Borg-bryggeriene risikerer å føre til ølmangel.
Handelsansatte er også i streik, blant annet i Ikea.
– Vi er forbanna over at det er nødvendig for oss å streike, sier Tormud Aarum, klubbformann i Ikea Furuset, til Handelsnytt.
Den norske LO-lederen Peggy Hessen Følsvik sammen med streikende bygningsarbeidere i Oslo.
Første streik siden 2000
Generalstreiken beskrives som historisk. Det er første gang siden 2000 at LO har tatt ut streik i forbindelse med en avtalebevegelse, og den første streiken noensinne i forbindelse med et såkalt mellomoppgjør.
I den norske modellen skiller mellomoppgjørene – når det kun forhandles lønn – seg fra hovedoppgjørene der partene gjør opp tariffavtalene.
Et oppgjør som gir 5,2 prosent i faktisk lønnsøkning til alle våre medlemmer, så kommer jeg løpende til forhandlingsbordet.
«LO burde ha akseptert»
Fra Fagforbundets side er kravet reallønnsøkninger. Slik at lønningene bør øke mer enn inflasjonen, som i Norge forventes å være i underkant av 5 prosent i 2023.
Norske arbeidsgiveres hovedorganisasjon NHO hevder at fagforeningene allerede har fått tilbud om mer enn det. Riksmedlaren, den norske ekvivalenten til Meklingsinstituttet, skal ha levert et tilbud verdt 5,2 prosent på ett år.
– Vi kom med et tilbud som vi mener er godt nok, som LO burde ha akseptert, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid til Fri Fagbevegelse.
Klubbformann Tormod Aarum står vakt utenfor Ikea Furuset.
5,2 prosent en «ren løgn»
Problemet er ifølge forbundet at denne informasjonen ikke stemmer. LO-leder Peggy Hessen Følsvik kaller påstanden om at forbundet sa nei til 5,2 prosent for en «ren løgn».
– Hvis NHO ønsker å møte oss og snakke om et forlik som gir 5,2 prosent i faktisk lønnsøkning til alle våre medlemmer, så kommer jeg løpende til forhandlingsbordet, sier hun ifølge NRK.
Forhandlingene mellom partene er faktisk underlagt taushetsplikt. Fagforeningene anklager arbeidsgiverne for brudd på taushetsplikten, noe som har bidratt til den infiserte atmosfæren.
De lavtlønte trenger kroner og øre, ikke fiktive modeller for lokale lønnsoppgjør.
Data: Bare 1,9 prosent
Ifølge norske medier, som viser til lekket informasjon, foreslo ombudsmannen sentrale lønnsøkninger på 1,9 prosent – altså klart lavere enn inflasjonen – som ville bli supplert med lokale lønnsforhandlinger. Men store deler av LO-kollektivet har ingen lokale lønnspotter å fordele.
– De lavtlønte trenger kroner og ören, ikke fiktive modeller for lokale lønnsoppgjør, sier Joachim Espe, som leder Bygningsarbeidernes fagforening i Oslo, til Fri fagbevegelse.
Dersom partene ikke blir enige før da, vil ytterligere 15.000 ansatte gå ut i streik fredag.
Den store streiken i Norge
Det er første gang siden år 2000 det Norsk LO streiker i forbindelse med et lønnsoppgjør. I 2015 gjennomførte LO, sammen med sentralorganisasjonene YS og Unio, også en to timer lang politisk streik mot endringer i arbeidsmiljøloven.
Totalt har rundt 25.000 medlemmer – 23.000 fra LO og 2.000 fra YS – sluttet å jobbe. Blant annet er byggesektoren, servicenæringen, næringsmiddelindustrien og handelen rammet.
Fredag 21. april går ytterligere 15.509 medlemmer ut i streik.
Ifølge norske medier har ombudsmannen foreslått en avtale verdt 5,2 prosent på ett år. Dette inkluderer sentrale lønnsøkninger på 1,9 prosent og lokale lønnstillegg på 1,9 prosent. Det følger også med en såkalt overheng på 1,4 prosent – dvs. en lønnsøkning som allerede ble gitt i 2022 men som først trer i full effekt i 2023 – i meklers forslag.
