spanHva gjør jeg når:
span
span span
Jeg har mistanke om at barnet mitt er mobbet i skolen.
Hva gjør jeg når:
span
Tekst: AFAM
Dato: Søndag 22. Mai 2005
span
Jeg har mistanke om at barnet mitt er mobbet i skolen.
Hva gjør jeg når:

Barnet mitt har endret adferd.

Barnet mitt har alltid vært litt "bøllete", men nå øker det på.

Barnet mitt har dårlig nattesøvn.

Barnet mitt har utviklet skolevegring.

Barnet mitt er blitt trist og gråter.

Barnet mitt har vondt i magen og andre småplager, det er alltid noe som feiler.

Barnet mitt er glad sammen med andre, glad på skolen, men trist og engstelig om morgen og kveld.

Barnet mitt er stygg med yngre søsken og viser oppfarende oppførsel overfor oss hjemme.

Barnet mitt har ekstremt behov for voksenkontakt.

Barnet mitt isolerer seg og er tydelig deprimert.


Svar


Da er det grunn for å reagere. Det er viktig å se i øynene at ens barn har flere sider. Tenk derfor nøye igjennom hva som kan være årsaken til at barnet har endret adferd. Det kan grunne i for eksempel mobbing, men også sykdom, rusmisbruk, kjærlighetssorg eller andre ting kan gjøre at barn endrer adferd. Prøv å få barnet i tale. Si at du forstår at det må være en grunn for at barnet oppfører seg som det gjør, og at du som hans/hennes foresatte vil hjelpe. Gi barnet garanti om at ingenting blir gjort uten at barnet er informert. Vær tydelig.


Ikke overse symptomene. Barn har ulike reaksjonsmønster. Noen barn reagerer med tristhet, mens andre blir utagerende. Da er det viktig å ta utgangspunkt i barnets naturlige væremåte. Husk; foreldre kjenner sitt barn best.


Ofte når barn gruer seg for å gå på skolen, vil det gå ut over nattesøvnen. Utnytt den situasjonen. Sett deg på sengekanten, snakk med barnet etter at hun/han har lagt seg. Tankene kommer som oftest i kveld og nattetimer, det er lettere å snakke i mørket. Når du innleder samtalen kan du si til barnet ditt at det er viktig å snakke, innled samtalen med at barnet kan være hjemme fra skolen påfølgende dag. La barnet få ro omkring sitt problem.


Ta kontakt med skolen, helsesøster og PPT. Be om at der settes i gang tiltak. Du må kunne forvente at lærerne holder et øye med ditt barn for å finne ut mulig årsak til skolevegringen. Forlang av skolen at de skal orientere deg underveis. Gjør skriftlige henvendelser til skolen.


Først må du snakke med barnet. Gi trøst og stol på barnet ditt. Tro på det som han/hun forteller. Snakk gjerne med andre foreldre som du har tiltro til, spør om deres barn har fortalt noe hjemme. Slik kan du få et helhetlig bilde av situasjonen. Husk at også voksne mobber, for hjemmet

span

kan det ofte virke uforståelig at en tilsynelatende hyggelig lærer, kan si nedsettende ord til ditt barn. Dog skjer det. Ta ditt barns opplevelser på alvor, la barnet snakke. Fokuser på noe positivt for å få barnet ut av den negative destruktive vonde sirkel.


Snakk med barnet. Under samtalen kommer kanskje de faktiske årsakene for en dag. Barn er ikke alltid like direkte som oss voksne, de pakker ofte inn sannheten, gir bare små beskrivelser. Still spørsmål ved ting du lurer på og/eller skriv dagbok, i stikkordform det som du oppfatter. Da vil du kunne danne deg et mønster i løpet av kort tid. Husk at barnet ofte vil skjule sannheten av redsel for represalier fra mobberen. Derfor er det viktig at du fanger opp signaler. Dersom mobbing ligger til grunn for barnets sykdomstegn, så er det viktig å huske at magesmerter eller andre sykdomstegn er reelle. Ta barnet med til lege selv om det er mobbing som ligger til grunn for plagene. For det første kan det være en kombinasjon av skjult sykdom/mobbing, men i alle fall er det greit å ha det notert i legejournal.


Ikke konkluder med at alt er greit. Skriv gjerne stikkord i dagbok for å kunne danne et mønster som snart vil vise om problemet er situasjonsbetinget. Mange barn blir dyktige skuespillere, for dem er det viktig å skjule for omverden at han/hun er utsatt for mobbing. Årsaken kan være redsel for hevn fra mobberen, at barnet er flau over at mobbing pågår, men også at barnet ikke vil at foreldrene skal bli lei seg.


Barnet føler seg trygg hjemme. Det tar ut aggresjon overfor yngre søsken eller andre som de føler seg trygg på. Barnet vil føle seg overlegen overfor yngre søsken, føle at de har litt makt. Ofte kan barnet framprovosere krangel hjemme for å få utrykk for sin fortvilelse. Barnet provoserer fram egen gråt, leter etter situasjoner for å få utrykk for sin frustrasjon og fortvilelse. Vær obs, trøste barnet.


Barn som utsettes for mobbing og/eller annen truende adferd fra andre, vil ty til voksne. Ofte blir de masete på lærerne, de finner på noe for å få være inne i friminuttet. De går gjerne i hælene på lærerne eller andre voksne. Barnet foretrekker å være hjemme i stedet for sammen med andre jevnaldrende.


Når barnet isolerer seg og er deprimert så er det grunn for å søke profesjonell hjelp. Dette greier ikke foreldre å takle alene. Kontakt skolen, be om henvisning til PPT eller BUP (Barne og ungdoms psykiatrisk poliklinikk) via skolens helsetjeneste. Trenger du noen å snakke med? Kontakt AFAM

.

span
span span Tips en venn span Søk i AFAM
  span
Til: 
span
Finn: 
span
 English version
 Norsk versjon
span AFAM
c/o Arne Vang
Konsul Børsgt. 13B
5006 Bergen

Tlf. +47 452 33 786
(Alle dager 10 - 14)

Giro: 3624.55.30662
Org.nr: 881 439 832